Sesongarbeidere, vikarer og tilkallingshjelp. Det kan føles som det blir stadig flere av oss. Sannheten er at Norge er et eksemplarisk land sammenlignet med verstingene når det gjelder midlertidig ansatte.

Bekjempelse av midlertidig arbeid har også vært en viktig sak for arbeidsgiverorganisasjonene. De siste årene har faktisk antallet sunket og utgjør nå mindre enn ti prosent på arbeidsmarkedet.

- Den trenden kommer sannsynligvis til å snu etter utvidelsen av EU, tror psykologiprofessor Per Øystein Saksvik ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Tenker kortsiktig profitt

- Vi vet veldig lite om hva vi kan forvente i tida som kommer, men vi ser allerede en strøm av arbeidskraft fra Polen. De store vikarbyråene satser stort på denne trenden. Det er ingen grunn til å tro at vi fortsatt kan ligge lavest i verden når det gjelder midlertidig arbeid.

Har det da så mye å si om det kommer noen polakker for å tjene litt penger før de drar hjem til familien igjen? Er det ikke bare sunt med litt friskt blod og nye impulser på en arbeidsplass?

Joda, Saksvik ser også de positive sidene. Norske virksomheter får inn dyktige fagfolk, og det blir mulig å gjennomføre store byggeprosjekter som ellers ville blitt utsatt på grunn av mangel på arbeidskraft.

Men professoren, som blant annet forsker på arbeidsmiljø og helse, frykter at vi vil merke de negative sidene mest. Han ser for seg at vi kan få en uheldig vridning mot kortsiktig tenkning i arbeidslivet: Når arbeidstakerne er utslitte, er det bare å skifte dem ut. Dermed vil det forebyggende arbeidet lide.

Farlige arbeidsplasser

- Hvis det blir mange midlertidig ansatte på en arbeidsplass, vil svært få tenke langsiktig. De er bare innom og tjener penger før de drar igjen, og vil være mindre engasjert i arbeidsplassen enn de fast ansatte, mener Saksvik.

Dermed blir det færre ansatte til å ivareta og involvere seg i forhandlinger om arbeidsbetingelser og lønn. Færre vil også bruke tid på forebyggende arbeid når det gjelder helse, miljø og sikkerhet, ifølge forskeren.

- Om det er mye støv, gasser og stress, er kanskje ikke så viktig for de midlertidig ansatte som bare skal være der i et kortere tidsrom. En arbeidsplass med slike holdninger blir veldig utsatt, og kan ende opp som farlig, advarer Saksvik.

Han håper arbeidsgiverne selv innser at dette kan bli et problem, og gjør noe med det.

- En grundig opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid bør være et av de første tiltakene vi setter inn for de som vil jobber midlertidig her i landet. Et slikt tiltak kan også ses på som et positivt bidrag til kunnskapsoverføring fra ett land til et annet, i et arbeidsliv som blir stadig mer globalt.

Økt mobilitet

- Våre forfedre utvandret også til USA og Australia for å jobbe. De kutta alle bånd og kom som regel aldri tilbake til Norge. Men situasjonen er annerledes i dag, med en helt annen mobilitet som gjør det lettere å dra hjem igjen, påpeker Saksvik.

- Det fører til at arbeidslivet blir preget av ustabilitet. Arbeidsplasser flyttes ut til lavkostland, og arbeidskraft kommer og går. Selv om vi trenger forandringer og utfordringer, blir dette for mye for mange, hevder forskeren.

Han tror også utviklingen vi ser nå, vil føre til at konflikten mellom arbeid og familie antar nye dimensjoner. Arbeidslivet er innrettet slik at mange har problemer med å rekke over både arbeids- og familieforpliktelser. Dette blir ikke bedre av at familien er spredt over landegrenser.

- Et globalisert arbeidsliv der en av ektefellene reiser ut og den andre sitter hjemme og tar seg av familien, er en uheldig utvikling i et moderne arbeidsliv, synes Saksvik.