Dårligere helse hos innvandrere?

Innvandrerbefolkningen rapporterer oftere om dårlig helse enn hele befolkningen. De melder oftere om psykiske plager, de trener sjeldnere og oppsøker fastlegen dobbelt så ofte som personer uten innvandrerbakgrunn, viser ny rapport.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Om rapporten

Resultatene baserer seg på intervjuundersøkelsen ”Levekår blant innvandrere 2005/2006”.

I rapporten sammenliknes innvandrerbefolkningens helse med helsen til hele befolkningen basert på de ordinære levekårsundersøkelsene i 2002 og 2005.

I undersøkelsen deltar et representativt utvalg av personer i alderen 16-70 år med innvandrerbakgrunn fra de ti største landene i alder 16-70 år.

De har minst to års botid i Norge og kommer fra landene Bosnia-Hercegovina, Serbia-Montenegro, Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Chile.

I rapporten fra Statistisk sentralbyrå vurderer personer med innvandrerbakgrunn sin helse som noe dårligere enn befolkningen som helhet gjør.

- Mens 86 prosent av landets befolkning oppfatter sin helse som god eller meget god, er i gjennomsnitt 67 prosent av innvandrerbefolkning av samme oppfatning, forteller forsker Svein Blom som har skrevet rapporten.

- Innvandrerkvinner vurderer sin helse mindre positivt enn innvandrermenn, og oppfatningen av helsen som god eller meget god synker sterkere med alder i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen generelt, utdyper Blom.

… men hvor store er egentlig forskjellene?

Dersom man legger sammen forekomsten av femten på forhånd oppgitte sykdommer, blir utfallet imidlertid ganske likt for innvandrerbefolkningen og hele befolkningen.

Det rapporteres om gjennomsnittlig 0,8 sykdommer i innvandrerbefolkningen og 0,9 sykdommer i befolkningen.

Blant personer med innvandrerbakgrunn er tallet på sykdommer høyest blant kvinner, i gjennomsnitt 1,0 mot 0,7 blant menn. I befolkningen som helhet er det ingen kjønnsforskjell. 

- Egenvurderingen av helse blir mindre positiv jo flere konkrete sykdommer som rapporteres. Dette er særlig tilfelle blant innvandrere.

- Ved fire eller flere sykdommer synes bare om lag en av ti med innvandrerbakgrunn at helsen er god eller meget god. I hele befolkningen er tilsvarende andel seks av ti, forklarer Blom.

Oftere psykosomatiske plager

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

De intervjuede angir hvorvidt de i løpet av de siste tre månedene har vært plaget av en eller flere av åtte oppgitte psykosomatiske plager, blant annet smerter i kroppen, hodepine, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer.

Da svarer sju av ti innvandrere og etterkommere å ha hatt minst én av plagene. I hele befolkningen svarer fem av ti det samme.

Sliter mer med psykiske helseproblemer

På basis av fem spørsmål med formål å avdekke psykiske helseproblemer, anslår rapporten at 9 prosent av hele befolkningen og 27 prosent av innvandrerbefolkningen har psykiske plager.

I befolkningen er det ingen forskjell etter kjønn. Blant innvandrere og barna deres er andelen med psykiske problemer en av fire blant menn og en av tre blant kvinner.  

Personer fra Somalia og Serbia-Montenegro friskest

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Personer med bakgrunn fra Somalia, Serbia-Montenegro og til dels Sri Lanka framstår som friskest.

Personer med bakgrunn fra Tyrkia og Irak framstår med flest helseproblemer.
Kvinner med innvandrerbakgrunn røyker mindre.

Blant menn med innvandrerbakgrunn og menn i befolkningen generelt, er det ingen forskjell i andelen som røyker.

- Sammenlignet med kvinner i befolkningen, røyker kvinner med innvandrerbakgrunn sjeldnere. I gjennomsnitt røyker kun 17 prosent av innvandrerkvinnene. Det er særlig kvinner med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Sri Lanka og Somalia som har få røykere. I disse gruppene er røykerandelen 5 prosent eller mindre, sier Blom. 

Trener mindre, mer fedme

Andelen som aldri mosjonerer er over dobbelt så høy blant innvandrere og barna deres som i befolkningen generelt, henholdsvis 33 og 14 prosent.

Tilbøyeligheten til overvekt eller fedme er større blant innvandrerkvinner enn kvinner i befolkningen som helhet.

Oftere hos fastlegen

I gjennomsnitt for alle landgruppene var innvandrere og etterkommere nesten fem ganger hos fastlegen på grunn av egen sykdom i løpet av de siste tolv månedene.

- Antall besøk i befolkningen som helhet var under det halve av dette. Når det gjelder tannlegebesøk, er situasjonen omvendt, opplyser Blom.

I aldersgruppen 55-70 år har nesten halvparten av innvandrerkvinnene behov for tolk når de er hos lege.

Innvandrere og barna deres er ikke mer tilbøyelige til å oppsøke naturmedisinere eller alternative behandlere enn folk flest. Sju av ti er svært eller ganske tilfreds med helsetjenestene de har fått i Norge.

Lenke:

Les hele rapporten på ssb.no: Innvandreres helse 2005/2006