Kortisol er et stresshormon som finnes naturlig i kroppen. Kortisolnivået stiger under stress og faller naturlig ned igjen etterpå, men dette fungerer ikke i folk som lider av alvorlig depresjon. Hos dem forblir kortisolnivået høyt.

Forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) har undersøkt stresshormonet kortisol. De fant ut at pasienter med alvorlig depresjon har en svikt i systemet som regulerer stresset i kroppet. Denne svikten gir dem dårligere hukommelse enn friske. 

Åsa Hammar er psykolog og forsker ved UiB. Hun leder forskningsgruppen Bergen Mood and Cognitive Function Group (MCF). De har gjennom femten år forsket på alvorlig depresjon, grunnene til at folk blir deprimert og årsakene til at mange får tilbakefall. Nå er de ferdig med et treårig forskningsprosjekt om depresjon, mentale funksjoner og kortisol.

Sammenhengen mellom høye verdier av kortisol og depresjon har vært kjent i psykiatrien i over 40 år. Men det er først de 10-15 siste årene at forskerne er blitt klar over at høye verdier av kortisol over lang tid kan føre til at hjerneceller dør. Det skjer særlig i den delen av hjernen som kalles hippocampus, der hukommelsen sitter.

– Halvparten av de førstegangsdeprimerte får tilbakefall i løpet av to år. Kognitiv svikt kan være et varsel om høyt kortisolnivå og depresjon, sier Hammar.

Høyt stressnivå og dårlig husk

Det er tidligere forsket lite på kortisol og kognitiv svikt. Sammenhengen mellom høyt stressnivå og konsentrasjonsvansker har derfor lenge vært uklar.

– Vår studie viser at evnen til å regulere ned kortisolnivået er ute av funksjon hos de deprimerte, og at det kan henge sammen med hukommelsesvikt, sier Hammar.

Kortisolnivået er feilregulert både hos de som har sin første depresjon, og de som har gjentatt depresjon.

– Vi har gitt pasienter og en kontrollgruppe syntetisk kortisol, og da skal kroppen undertrykke eget kortisolnivå, men det skjer ikke like godt hos de deprimerte. Jo svakere evne til å undertrykke kortisol, jo vanskeligere er det for pasienten å huske over tid.

– Det er altså en klar sammenheng mellom svikt i kortisolreguleringen og svikt i hukommelsen, sier Hammar.

Studien viser at det høye stressnivået påvirker hukommelsen også når pasientene blir friskere.       

– Deprimerte skårer lavt på tester av hukommelsen og hemming av tankemønstre både før, under og etter en alvorlig depresjon.

– Høye kortisolnivåer kan drepe hjerneceller, og vi må finne nye metoder for å forebygge tilbakefall, sier Hammar.

Forskningsprosjektet har gitt gode svar om sammenhengen mellom kortisol og mental svikt, men reiser også nye spørsmål som Hammar vil studere nærmere. Hun tror at mental trening kan forebygge kortisolforhøyning.

– Ved hjelp av ulike former for oppmerksomhetstrening, øker du din kognitive kapasitet og evne til å håndtere informasjon.Nå vil jeg undersøke om oppmerksomhetstrening og konsentrasjonsøvelser kan bidra til holde kortisolnivået nede, sier Hammar.

Ingen kortisolmedisin

Det er for tidlig å konkludere med at svikt i stressreguleringen gir depresjon og at depresjon gir konsentrasjonsproblemer. Så enkelt henger ikke årsaker og virkning sammen i psykiatrien. Depresjon er et komplekst fenomen.

– Vi har ikke belegg for å si at høyt kortisolnivå gir depresjon, men vi vet at et forhøyet kortisolnivå medvirker til konsentrasjonssvikt og hukommelsesvansker, sier Anders Lund, psykiater, forsker og en av fagrådgiverne i Hammars forskningsprosjekt.

Opp gjennom årene har det vært prøvd flere ulike kortisoldempende medisiner, uten at de har virket mot depresjon.

– Mens høye kortisolnivåer dreper hjerneceller, er mye av dagens medisin laget for å stimulere til vekst av nye celler, sier Lund.

Han mener medisinering er viktig, men deler Hammars syn på at oppmerksomhetstrening kan være et godt alternativ til å dempe kortisolnivå og depresjon.