- Fattigdom er blitt et mye omtalt tema i norske aviser, og mer ble skrevet i forbindelse med stortingsvalget 2005 enn i lokalvalgene 2003 og 2007, forteller Ann-Helén Bay.

Hun er direktør ved Institutt for samfunnsforskning og en av redaktørene av boken Når velferd blir politikk.

- Et hovedfunn er at når norske medier skriver om fattigdom, handler det om politikk. Vi har videre undersøkt i hvilken grad de fattige selv blir fremstilt som ansvarlige for egen situasjon, som er en vanlig vinkling blant annet i USA.

- Dette finner vi lite av i Norge. Hele 82 prosent av artiklene er ”nøytrale” i forhold til skyld/ansvar, noe vi mener er et overraskende tall, forklarer Bay.

Politikerne setter dagsorden

Et annet overraskende funn er at presentasjon av enkeltskjebner ikke er fremtredende i datamaterialet, til tross for en økt tendens til personfokus i pressen for øvrig.

Når det gjelder hvem som kommer til orde i medienes saker om fattigdom, er tendensene relativt klare:

- Det er i stor grad politikere, som refereres i omlag en fjerdedel av sakene. De fattige selv er representert i bare åtte prosent av materialet, mens organisasjoner og forskere er relativt mye fremme, men mindre enn politikken, opplyser Bay.

Alt i alt har norske medier hatt et økt fokus på fattigdom, og dette må ses som et resultat av at politikerne er blitt mer opptatt av det – ikke journalistene.

- Våre analyser tyder på at det er politikerne som setter dagsorden på dette området, og pressen som følger etter, avslutter Bay.

Fattigdom i valgkampen

Rune Karlsen, stipendiat ved Institutt for samfunnsforskning og en av forfattere av Når velferd blir politikk, har sett nærmere på hvilken rolle fattigdom har i valgkamp.

- Man skulle i utgangspunktet tro at fattigdom ikke spilte en viktig rolle i valgkampen, siden dette er et tema som bare berører noen svært få, i motsetning til de store middelklassetemaene.

- Likevel ble temaet flittig brukt av flere av partiene foran Stortingsvalget i 2005, uttaler Karlsen.

Han har finstudert partienes valgkampstrategier, og finner at det er særlig tre partier det er rimelig å si at inkluderte fattigdomsbekjempelse i sin strategi i 2005. Disse er SV, KrF og Venstre.

To av disse partiene har dessuten ”sakseierskap” på fattigdom som politikkområde.

- Vi har spurt velgerne hvilket parti de mener har best politikk på ulike politikkområder, og når det gjelder fattigdom, nøt SV mest tillit. Også KrF har stor troverdighet på fattigdomsbekjempelse, mens Venstre kommer dårlig ut på dette området, forteller Karlsen. 

Politikk er mer enn strategi

Når det gjelder velgernes egen dagsorden, viser det seg at fattigdom er lite viktig. Kun to prosent oppgir fattigdomsbekjempelse som en sak som var viktig for deres stemmegivning ved valget i 2005.

Dermed står man overfor et pussig paradoks: Hvorfor velger partiene å fokusere på en sak som ikke har betydning for stemmegivning? 

- Her må vi ikke glemme at politikk er mer enn strategi. For disse partiene er fattigdom viktig uansett, fordi det er en kjernesak. Fokus på kjernesaker definerer hva et parti er.

- Dette er viktig foran et valg, og derfor bidrar valgkamper til større oppmerksomhet om fattigdom, uansett om saken har lite appell blant velgerne, fremhever Karlsen.

Positivt overrasket over pressen

Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV og leder for Stortingets Arbeids- og sosialkomité, er en av de politikerne som virkelig har engasjert seg i fattigdomssaken i Norge.

Hun er glad for å høre at moralismen er så fraværende i mediedekningen, slik Bay påpeker. 

- For en som har jobbet med temaet i mange år, er dette veldig oppløftende. Jeg opplever selv at det finnes en del fordømmende holdninger i Norge ovenfor folk som har det vanskelig.

- At denne moralismen ikke reflekteres i media, ser jeg som er en positiv overraskelse, sier Andersen.

Hun tror for øvrig nordmenns manglende vektlegging av fattigdom i forhold til stemmegivning, har med velstandsnivået å gjøre.

- Vi har det jo fryktelig bra i Norge. Jeg tror folk føler seg veldig trygge, og tenker at dette kan ikke skje med meg, sier Andersen. 

Tar tid å bygge troverdighet

Ola Elvestuen, nestleder i Venstre og leder av Oslo Venstres bystyregruppe, er overrasket over fraværet av enkeltskjebner i pressen.

Når det gjelder Venstres manglende troverdighet på fattigdomsområdet, er han imidlertid ikke spesielt overrasket. 

- Å bygge en partiprofil er ikke gjort over natta, men krever nitidig arbeid over tid. I Venstre er det en allmenn erkjennelse at vi må bli bedre på fattigdomsområdet.

- Vi har litt for ofte henvist til borgerlønnsordningen, som vårt ”svar”, uten at dette er blitt nok konkretisert. Vi har en jobb å gjøre for å fremstå sterkere på dette området, sier Elvestuen.

Enkeltmenneskers betydning

- Jeg tror at enkeltmennesker betyr mye mer for utforming av politikk enn hva både akademia og pressen gir uttrykk for, sier Trond Hole, generalsekretær i Høyre.

Hole deltok, i likhet med Andersen og Elvestuen, på seminar om fattigdomspolitikk på Institutt for samfunnsforskning 20. januar. 

- Ingjerd Schou og hennes tid som sosialminister er et godt eksempel på at politikk ikke er noe som skjer av seg selv. Det står engasjerte enkeltmennesker bak, fremhever han.

Referanse:

Bay, Ann-Helén, Axel West Pedersen og Jo Saglie (red.) (2009), Når velferd blir politikk. Partier, organisasjoner og opinion. Oslo: Abstrakt