Frykter dårligere tilbud

- NAV-reformen kan føre til et dårlig tilbud for enkelte brukere, hevder forsker.

Publisert
- Sosialomsorgen må ikke glemmes i NAV-reformen, sier forsker.
- Sosialomsorgen må ikke glemmes i NAV-reformen, sier forsker.

NAV-reformen

  • NAV ble ved sammenslåing av Aetat, trygdeetaten og deler av sosialtjenesten opprettet sommeren 2006. Innen utgangen av 2009 skal det være felles lokale arbeids- og velferdskontorer, det vil si NAV-kontor, som dekker alle landets kommuner.
     
  • Hovedmålene for NAV-reformen er å få flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad, gjøre det enklere for brukerne og tilpasse tjenestene etter brukernes behov. Dessuten skal reformen skape en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
     
  • 16000 NAV-ansatte berøres av reformen.
     

 

Meningen med NAV-reformen er å gjøre det enklere for brukerne. Tanken er at en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten skal lage et system for en mer helhetlig og effektiv oppfølging av brukerne.

Men det betyr ikke at brukerne kommer til å få det tilbudet de trenger.

- For den langsiktige og helhetlige oppfølgingen, slik sosialarbeidere er lært opp til å gi, står i fare for å blir borte med NAV-reformen. Jeg frykter at individuelle og sosiale hjelpetiltak kan forsvinne, sier stipendiat ved Høgskolen i Oslo, Anita Røysum.

Hun er redd for at det på sikt kan gå utover de som ofte trenger hjelpen mest – de som har sammensatte problemer og som ikke egner seg i arbeidsmarkedstiltak eller i kvalifiseringsprogram.

Sosialt fokus

- Det er ikke nok med bare arbeidstiltak eller uføretrygd. Velferdsstaten trenger fortsatt sosialt arbeid, for samfunnet har et ansvar for de som ikke klarer seg selv, sier Røysum, som nettopp har publisert artikkelen Ulike forståelser av helhetlig oppfølging i NAV? i Tidsskrift for velferdsforskning.

- Derfor må det sosiale gis fokus og jobbes med – også i NAV.

Ifølge stipendiaten må vi se de ulike perspektivene i et menneskes liv, det være seg helse, bolig, rus, gjeldsproblemer eller familieproblemer, i sammenheng og i en helhet.

- En helhetlig oppfølging, slik sosialarbeidere gjerne forstår det, er viktig med tanke på også å få folk i arbeid.

For mye byråkrati

NAV
NAV

Røysum baserer utsagnene på delresultater fra et pågående doktorarbeid. Hun har sett på innholdet i sosialarbeidernes fagtidsskrift Fontene, gjort observasjoner ved konferanser om NAV-reformen og sosialt arbeid, samt gjennomført intervjuer ved et utvalgt NAV-kontor.

Studien viser at mange sosialarbeidere mener at staten i for sterk grad har lagt føringer også for dem i gjennomføringen av NAV-reformen. Sosialarbeiderne gir uttrykk for at de ikke får mulighet til å anvende sin profesjonelle kompetanse i tilstrekkelig grad.

- Ifølge mange sosialarbeidere, har det blitt økt fokus på saksbehandling og byråkrati, og mindre tid til brukeroppfølging etter at NAV-reformen trådde i kraft, sier hun.

- Sosialklienter trenger tid

- Mange framhever at det er utfordrende å synliggjøre sosialt arbeid. De fleste av sosialarbeiderne mener at arbeidsfokuset har gått på bekostning av det sosialfaglige arbeidet med sosialtjenestens tradisjonelle brukere, sier Røysum.

- Det viser seg at sosialarbeiderne synes at de statlige ansatte ikke alltid forstår at sosialklienter ofte har større hjelpebehov og trenger mer tid enn andre brukere, og at helhetlig endringsarbeid ofte handler om hjelp over tid og innebærer ulike typer oppfølging, sier hun.

Røysum tror dette bygger på at det innad i NAV er ulike måter å forstå hva helhetlig oppfølgning er.

Har ikke tenkt nok

Anita Røysum
Anita Røysum

- Jeg mener at man ikke har diskutert godt nok hva som egentlig menes med helhetlig oppfølging i NAV, sier Røysum.

Hun tror ikke nødvendigvis at NAV-reformen glemmer de individuelle hensynene, men at det ofte blir til at man bare ser en side ved brukerne.

- Men for å komme i jobb eller tiltak, må man ofte se på mer helhetlige løsninger ved å tenke ut ulike faser og ulike utfordringer som må jobbes med.

- Og nettopp en slik helhetsoppfølging er sosialarbeidernes fag og kompetanse. Derfor er det ikke god samfunnsøkonomi å nedgradere en slik profesjonskunnskap, sier stipendiaten.

Vektlegg fagkompetanse

Løsningen er, ifølge Røysum, at sosialarbeiders fagkunnskap og faglige perspektiver må synliggjøres langt sterkere i NAV.

- Man må i større grad bruke de enkelte faggruppenes kompetanse i NAV. Det holder ikke bare å snakke om det, men også sørge for at det skjer i praksis ute ved de lokale NAV-kontorene.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer