Hvorfor går noen fusjoner knirkefritt, mens andre fusjonsplaner går i vasken? - Problemet dukker opp hvis argumentasjonen for å slå seg sammen ikke rimer med virkelighetsforståelsen til begge parter, sier forsker Mats Persson ved Høgskolen i Østfold.  (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Hvorfor går noen fusjoner knirkefritt, mens andre fusjonsplaner går i vasken? - Problemet dukker opp hvis argumentasjonen for å slå seg sammen ikke rimer med virkelighetsforståelsen til begge parter, sier forsker Mats Persson ved Høgskolen i Østfold. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

Derfor mislykkes fusjoner

Å slå sammen høyskoler skjærer seg hvis ikke alle parter er enige om hvorfor og hvordan. Dette gjelder også for kommuner, fylker og bedrifter, sier forsker Mats Persson.

Publisert

Slik ble studien gjort

Mats Persson brukte kvalitativ metode, ved at han snakket med 29 sentrale personer i styringsgruppa for fusjonsarbeidet ved de tre høgskolene. Dette var rektorer, direktører, styremedlemmer, tillitsvalgte, studentledere og kommunikasjonsdirektører.

Så analyserte han språkbruken, eller på fagspråket: han foretok en diskursanalyse.

– Jeg fant ut hvordan man kan konstruere virkeligheten gjennom språk, sier han.

I tillegg har han analysert utredninger, rapporter og høringsuttalelser i løpet av prosessen. Dette endte opp med studien av hvordan man konstruerer støtte og motstand i endringsprosesser.

Persson visste ikke at det var språkanalyse han ville ende opp med da han startet.

–  Jeg skiftet fokus på analysen et par ganger før jeg innså at forklaringene lå i språket, forteller han.

I januar i år skrev Persson kronikken «Slutt med møter og få noe gjort». Den er en av de mest leste sakene på forskning.no i år.

Budskapet var at møter er en tidstyv på norske arbeidsplasser, og at vi må vi kutte ned på antall møter i norsk arbeidsliv for å øke produktiviteten.

– Det var tydeligvis mange som kjente seg igjen i dette, sier Persson til forskning.no på et seminar hos Forskningsrådet nylig. Saken ble delt av 26 000 på Facebook.

Den førte til at forskeren ved Høgskolen i Østfold ble invitert til Nyhetskanalen og NRK Ekko for å snakke mer om møtemanien på mange arbeidsplasser.

Men Persson har egentlig forsket på hvorfor fusjoner mislykkes.

Hvorfor noen fusjoner mislykkes

Nærmere bestemt har han avdekket hvorfor planen om å slå sammen Høgskolen i Buskerud med høyskolene i Vestfold og Østfold, ikke lot seg gjennomføre.

– Fusjonsplaner sporer lett av hvis ikke begge eller alle parter har samme virkelighetsforståelsen, forteller Persson.

Prosessen endte med at bare høyskolene i Buskerud og Vestfold slo seg sammen. Høgskolen i Østfold bestemte seg for å stå utenfor.  

Persson fikk en stipendiatstilling for å finne svar på hvorfor det ble slik.

Moderne med sentralisering

Hva er det som gjør at noen fusjoner foregår problemfritt mens andre er mer konfliktfylte og noen ganger stopper helt opp?

En fusjon er avhengig av at to viktige forutsetninger er oppfylt for at den skal bli en realitet, fant Persson ut.

For det første må begge parter være enige om hvorfor de skal fusjonere.

– Holdninger til sentralisering og desentralisering går i ideologiske bølger. Akkurat nå er sentralisering in igjen, mener Persson.

De fleste politiske partier mener det er hensiktsmessig å slå sammen kommuner, politistasjoner og fylker.

– Og derfor er fordelene dette kan gi, i skuddet. Fordeler med store enheter blir trukket frem, sier Persson.

Forandringsfanatisme, kaller han det.

Språk påvirker holdninger

Persson oppdaget at pådrivernes språkbruk la føringer på virkelighetsbeskrivelsen.

– I de politiske føringene om å slå sammen høyskoler, blir fusjon beskrevet som eneste mulighet for å overleve, sier han.

Bedriftsøkonomiske uttrykk som konkurransedyktighet og robusthet gikk igjen.

– Dette er markedsspråk, som ikke nødvendigvis har noe med utdanningssektoren å gjøre. Men politikerne som ivret for fusjoner, hadde klokkertro på at større enheter er best. 

Da de tre høyskolene hadde fusjonsplaner, ble også globalisering bragt inn.

– Fusjon ble omtalt som den eneste muligheten for Høgskolen i Østfold til å klare seg i en internasjonal konkurransesituasjon om studentene. Fusjon ble presentert som nødvendig for å unngå å bli marginalisert, forteller han.

Problemet dukker opp hvis argumentasjonen for å slå seg sammen, ikke rimer med virkelighetsforståelsen til begge parter.

– Da blir de ikke enige om hvorfor de bør slå seg sammen, sier Persson.

Må bli enige om hvorfor

– Alle parter må være enig om hvorfor man skal slå seg sammen, for at en fusjon skal bli noe av, sier Persson til forskning.no.

I hans doktoravhandling var flere av hans kilder ved Høgskolen i Østfold ikke enig i fusjonstilhengernes grunner for å slå seg sammen.

– De kjøpte ikke argumentet om at det handler om å være konkurransedyktig internasjonalt. De mente de i stedet skulle fortsette å være et lokalt utdanningstilbud for unge i Østfold som ville bli lærere eller sykepleiere.

Det var i tillegg misnøye til idéen om å bli et universitet hos noen av kildene ved Høgskolen i Østfold.

– De spurte seg hvorfor de måtte være med og betale for utviklingen av doktorgradsprogrammer til de andre høgskolene, som hadde ambisjoner om å bli universitet, forteller han.

Og da de ble møtt med at også studenter ved Høgskolen i Østfold ville nyte godt av tilbudet, var ikke dette et godt nok motargument for motstanderne.

Hvordan er like viktig

Men å være enig om hvorfor er ikke nok. Enighet om hvordan fusjonen skal gjennomføres, er den andre betingelsen for å få en vellykket fusjon, fant Persson ut.

– Dette går i korte trekk ut på hvem som skal få hvilke oppgaver, hvor fakultetsledelsen skal være, navn på den fusjonerte enheten, valgt eller ansatt rektor og lignende, sier Persson.

Hvis den ene parten føler at de ikke får noe igjen for, eller for lite igjen for prosessen, kan fusjonen gå av sporet.

– Det hjelper altså ikke at begge eller alle parter er enige om hvorfor fusjonere, hvis de ikke er enige om hvordan det skal gjøres. Begge forhold er like viktige, understreker Persson.

Det ligger mye makt i å eie den aksepterte virkelighetsforståelsen, mener han.

– Hvem sin fortelling skulle bli den aksepterte fortellingen? Det var det slaget sto om, sier han.

Overførbart til kommuner og fylker

Persson mener mye av forklaringene han fant, kan overføres til endringsprosesser i andre sektorer, som kommunesammenslåinger, fylkessammenslåinger og politidistrikter.

–  Ved kommunesammenslåinger kan noen politikere i kommuner absolutt ikke se fordelen ved å slå seg sammen, men mene at de står sterkest alene.

Og selv om beslutningstakerne mener de er best tjent med å slå seg sammen med en nabokommune, kan det skjære seg når de skal bestemme hvilken kommune som får kommunesenteret, hva navnet på den nye kommunen skal være, hvilke kommunevåpen man velger. Alt dette kan skape problemer, sier han.

Både for private og offentlige virksomheter som skal fusjonere, kan det være mye å hente i denne forskningen, mener han.

– Det er stor forskjell på om etater slås frivillig sammen eller tvangssammenslås. Ved tvangssammenslåing blir jo fusjonen foretatt uansett, uavhengig av motstand.

Kulturforskjeller mellom to fusjonerte bedrifter eller etater kan vedvare lenge, det får man ikke vedtatt seg bort fra, påpeker han.

– Men det er en annen skål, sier Persson.

Referanse:

M. Persson: The Construction of Support and Opposition: A Study of an Attempted Higher Education Merger. Doktoravhandling, monografi. 28.9.2015.