Engelsk er verdens mest brukte fremmedspråk. Men hvor kommer det fra og hvordan har det utviklet seg?

I boka Fra englisc til English formidler språkforsker Kristin Bech en historie som de færreste av oss kjenner til, og hun begynner på begynnelsen – på 400-tallet, da romerne, som hadde hatt Britannia i sin besittelse, måtte trekke seg tilbake. Britannia utgjorde den sørlige delen av dagens Storbritannia.

– Romerriket var truet, og de romerske troppene trengtes lenger sør. Da de trakk seg tilbake, ble det mulig for andre å invadere dagens England, og man fryktet de krigerske stammene lenger nord, forteller Kristin Bech.

Ifølge historien kontaktet kelterne som bodde i området, germanske stammer i det som i dag er Nord-Tyskland og Jylland.

Dette var anglere, saksere og jyder, og de var kjent for å være gode krigere. Hvis de ville komme og beskytte kelterne, skulle de få den lille øya Thanet i Kent, på sørøstspissen av England, i bytte.

De kom, men nøyde seg ikke med en liten øy. De ville ha hele England.

• Les også: Hvorfor forsvinner så mange av verdens språk?

Englisc vinner terreng

– Nøyaktig hva som er fakta og hva som er myte i denne historien, vet vi ikke. Men det som er sikkert, er at den angelsaksiske invasjonen begynte på 400-tallet, sier Bech.

Etter hvert som disse stammene utvidet herredømmet sitt og bosatte seg, ble kelterne presset nord- og vestover. De keltiske språkene tapte terreng, og germanernes språk tok over.

Språket fikk navn etter anglerne, og navnet på språket var englisc – det vi i dag kaller gammelengelsk.

Gammelengelsk er svært forskjellig fra dagens engelsk. Lydbildet ligner mer på islandsk.

– I dag er det mye lettere for norske studenter å lære seg gammelengelsk uttale enn det er for engelskmenn, sier Kristin Bech, som i boka anbefaler å lese en gammelengelsk tekst høyt: «Da føler man trang til å måke snø, hugge ved og grave grøfter», skriver hun i boken.

Innsikt i historie gir innsikt i språk

Selve bærebjelken i boka er den historiske utviklingen av engelsk, og de tre hovedkapitlene tar for seg gammelengelsk, som ble snakket fram til 1100, middelengelsk, som varte til rundt år 1500 og moderne engelsk, som snakkes i dag.

Bech setter språket i sammenheng med historiske hendelser.

– Språk eksisterer i en kontekst av mennesker og samfunn. Det er givende å studere språket i seg selv, men man forstår det bedre hvis man også vet hva som skjedde i samfunnet, sier hun.

Mye historie er usikker fordi engelsk språk går så langt tilbake at det er få skriftlige kilder. Likevel er engelsk mer heldig stilt enn mange andre språk, fordi kong Alfred den store allerede på 800-tallet fant ut at det gikk an å bruke folkespråket engelsk som skriftspråk, i tillegg til latin.

Forskere vet derfor at dagens engelsk er svært forskjellig fra gammelengelsk, og at det store vokalskiftet har spilt en viktig rolle for engelsk uttale. Det var da vokalene begynte å gli.

• Les også: Sår tvil om Norges opphav

Kake, egg og sykdom kom fra vikingene

Engelsk har også, gjennom årene, tatt opp tusenvis av lånord, spesielt fra skandinavisk, fransk og latin.

Blant annet kan vi i boka lese om ordet angel, som ble med på lasset av latinske ord da kristendommen ble innført i England på 600-tallet. Ordet betyr «budbringer», og et gammelengelsk ord for det samme var ærendgast – ordet ærend kjenner vi fra norsk, og ordet gast finner vi igjen i dagens ghost.

Med innføringen av kristendommen kom en oppblomstring av kunnskap og utdanning i England, på grunn av utdannelsen man kunne få innen klostervesenet. Blomstringen fikk en brå slutt da vikingene plyndret klostrene fra slutten av 700-tallet.

Vikingene ødela mye, men de brakte også med seg mange nye ord. I dag har engelsk rundt 900 ord som man er helt sikre på har skandinavisk opphav, og omtrent like mange som sannsynligvis har det.

Eksempler er substantiver som husband, law, window, anger, bag, band, bank, birth, cake og egg.

Bech spekulerer også på hvorfor vikingene tilførte en rekke mindre hyggelige adjektiver, som awkward, flat, ill, loose, low, muggy, odd og rotten.

• Les også: Hunkjønn forsvinner i Tromsø

Ti tusen lånord fra fransk

Seinere skulle engelsk for alvor få et oppsving i mengden lånord, særlig på grunn av innflytelse fra fransk og latin. Etter Vilhelm Erobrerens maktovertagelse i England ble fransk et hovedspråk, og engelsk fikk etter hvert rundt ti tusen lånord fra fransk.

Dette er årsaken til at engelsk i dag ofte har to ord med samme betydning, for eksempel begin og commence. Begge betyr «å begynne», men det ene har germansk opprinnelse, det andre fransk.

På 1500- og 1600-tallet ble mange latinske ord tatt inn for å berike det engelske språket slik at det egnet seg bedre for den moderne tiden og fremveksten av vitenskap.

I tillegg til språkhistorie, skriver Kristin Bech i boka også om engelsk i dag, om relasjonen mellom engelsk og norsk, og hun spør om nordmenn egentlig kan engelsk.

– Utfordringen med å skrive en formidlingsbok som dette, er at man må tørre å forenkle, og det er ikke så lett for en strengt oppdratt akademiker, sier hun. 

– Men jeg syntes det var på tide med en bok om engelsk språkhistorie på norsk, rett og slett fordi det er en veldig god historie.

Referanse: 

Kristin Bech: Fra englisc til English - Et språk blir til. Pax Forlag. ISBN: 9788253038452. (Bokomtale på pax.no)