I dag vet vi lite om hvordan barn lærer språklyder i Norge. Men nå starter en større undersøkelse av barn, som kan gi svar på spørsmålet.
Professor i lingvistikk Kristian Emil Kristoffersen håper å få samlet inn lydmateriale fra 40 barn mellom to og tre år. Det vil vise hvorfor noen sier “pade” i stedet for spade eller “lå” i stedet for slå.
- De barna som ikke klarer konsonantkombinasjoner velger ulike strategier, men dette er det forsket svært lite på, sier Kristoffersen, som nå starter den første større undersøkelsen av tilegnelse av språklyder hos barn i Norge.
- Tidligere forskning konkluderer med at barn har problemer med disse lydene, men sier ingenting om hva problemet dreier seg om, sier han.
Undersøkelsen, som er en del av et internasjonalt prosjekt i fem land, vil ventelig kunne gi en målestokk som særlig logopeder og helsesøstre skal kunne benytte seg av til blant annet tidlig diagnostisering av språkvansker.
Norge et uland
- Norge er et uland i kunnskap om barns språkutvikling. I Nederland kan man diagnostisere bestemte typer språkavvik i to, tre-årsalderen. I Norge kan vi ikke det før barn er åtte år.
"Kristian Emil Kristoffersen, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, skal lede den første større undersøkelsen av tilegnelse av språklyder hos barn i Norge. (Foto: Annica Thomsson)"
Hvis barn har et språkavvik, vil de ha mer nytte av hjelp jo tidligere det blir diagnostisert. Et verktøy for å finne det ut har vi ikke i Norge i dag.
- Barn skal ikke måtte vente til de er åtte år med å få hjelp med språkvansker, sier Kristoffersen.
To- og treåringer
Når barn er mellom to og tre år begynner mye i språket å falle på plass, men det er stor variasjon fra barn til barn.
- Vi vil se på hvordan barn i denne perioden behersker konsonantkombinasjoner i begynnelsen av ord, forteller Kristoffersen.
Det finnes ingen statistikk over hvor mange barn her i landet som har funksjonelt språkavvik, heller ikke dette er det forsket på.
- Men det er et stort og udekket behov for logopeder, sier Kristoffersen, som legger til at flere logopeder ikke nødvendigvis hadde gjort saken bedre, ettersom det ikke - ennå - finnes en målestokk for hva som er normalt og hva som er avvik hos små barn.
Kristoffersen har innredet et eget lekerom på Universitetet i Oslo, der barna skal leke og se på bilder mens de snakker med testlederen. Samtalene blir tatt opp for så å bli analysert av lingvistene og Kristoffersen skal legge frem første foreløpige resultat i november i år.
