Landslagssvømmer Alex Hetland i aksjon. Det viser seg at svømmere i verdensklasse bruker musklene mye smartere enn de på lavere nivåer. (Foto: Norges Svømmeforbund))
Dette skiller de beste fra de nest beste i brystsvømming
Ny metode avslører om du bruker musklene riktig når du svømmer bryst.
Aktivering i trapezius under bensparkets fremdriftsfase for å opprettholde overkroppen i en best mulig linjeholdning.
Generere en liten knevinkel idet bensparket begynner sin fremdriftsfase for å generere en lengre arbeidsvei.
Aktiv bruk av gastrocnemius mot slutten av bensparkets fremdriftsfase og under glifasen i bensparket for å opprettholde en mer strømlinjeformet posisjon av føttene.
Aktivering i rectus femoris i begynnelsen av glifasen for en fullstendig kne ekstensjon etter at føttene har påbegynt å komme sammen. Dette kan tyde på en aktiv strategi for å utføre kroppsundulasjon.
En tidlig aktivering i biceps brachii under armtaket for en albuefleksjon som kan generere tidligere fremdrift i armtaket og et mer kontinuerlig bevegelsesmønster ved maksimal innsats.
En tidligere og lengre aktivering i pectoralis major under glifasen til bensparket (den fremdriftsskapende fasen til armtaket) for "å fange" vannet tidligere og generere høyere fremdrift fra armtaket og bruke en mer kontinuerlig koordinering.
En tidlig aktivering av biceps femoris under opptrekket av bensparket for å redusere tiden som brukes i denne fasen.
En sen og rask aktivering i tibialis anterior under opptrekket av bena for å redusere vannmotstanden og en for tidlig dorsiflexion av foten.
Unngå unødvendig koaktivering i tibialis anterior og gastrocnemius i løpet av syklusen, og overdreven bruk av triceps brachii under bensparket (hvor overkroppen ligger i linjeholdning), som kan føre til tidligere muskeltretthet under trening og konkurranse.
Effektiv bruk av muskelkapasiteten er helt avgjørende for å bli best i brystsvømming. Men mangelfulle testmetoder har gjort det vanskelig å måle slik muskelaktivering under vann.
Doktorgradsstudent Bjørn Harald Olstad ved Norges idrettshøgskole har testet ut ny teknologi. Ved å sette en ny type elektroder på utvalgte muskler har han klart å måle hvordan disse blir brukt under trening.
Den gamle teknologien har vært mangelfull siden elektrodene ikke har vært vanntette, og de har ofte falt av svømmerne etter bare 15 minutter. De nye elektrodene er både vanntette og sitter fast på testpersonen i hele 90 minutter.
- Det handler om å bruke musklene smart. På trening er intensiteten ujevn og ikke maksimal, likevel har elitesvømmerne en kontinuerlig og høy muskelaktivering, sier doktorgradsstudent Bjørn Harald Olstad ved Norges idrettshøgskole. (Foto: Jarle Stokland)
– Vi har dermed vært i stand til å registrere et mye mer nøyaktig bilde av muskelaktiviteten hos svømmerne over tid, sier Olstad.
Bruker unødig mye muskler
Totalt 21 personer har vært med i studien. Nivået har variert fra nasjonal elite til verdensklasse. Og tre av svømmerne har vunnet medaljer i både OL og VM, blant annet VM-vinner Aleksander Hetland.
Studiene viser at svømmere som ikke er i verdensklasse, bruker musklene unødvendig mye under trening. Der toppsvømmerne bruker teknikk, bruker de andre mer muskelaktivering enn nødvendig for å komme seg frem i bassenget. Dermed oppstår det raskere muskeltretthet, og de klarer ikke å prestere like bra som verdensmesterne.
– Det handler om å bruke musklene smart. På trening er intensiteten ujevn og ikke maksimal, likevel har elitesvømmerne en kontinuerlig og høy muskelaktivering. Testene viste at der verdensmesterne brukte glideteknikk og klarte å slappe av, brukte de andre musklene. Da sier det seg selv hvem som får trette muskler først, sier Olstad.
Effektiv muskelbruk
Ny kunnskap om hvordan svømmerne bruker musklene, kan brukes til å optimalisere trening og teknikk hos konkurransesvømmere. Men dette er også relevant kunnskap i undervisningen av nybegynnere innen brystsvømming. Olstad har laget ni punkter for bedre svømmeteknikk som han håper både trenere og svømmere vil fokusere mer på (se faktaboks).
Det handler blant annet om mer effektive benspark og glidefaser slik at man unngår for tidlig muskeltretthet under trening og konkurranse. Dette gir en mye bedre trenings- og prestasjonseffekt. Verdensmesterne har visst dette lenge, men nå kan også andre svømmere dra nytte av denne kunnskapen, sier Olstad.
Olstad disputerer ved Norges idrettshøgskole torsdag 18. februar 2016.
Referanse:
Bjørn Harald Olstad. Muscle Activation and Kinematics in Contemporary Breaststroke Swimming. Doktoravhandling, Norges idrettshøgskole, februar 2016.
