De siste 20 årene har forekomsten av astma økt. Tallene er spesielt høye for utøvere av utholdenhetsidretter som langrenn og løp, hvor forekomsten av astma er langt høyere enn i normalbefolkningen.
Mange idrettsutøvere har trodd at de vil øke sitt oksygenopptak ytterligere ved å bruke astmamedisin. Dette er ikke tilfelle. Astmamedisin har kun effekt hos mennesker med overømfintlige luftveier.
Når astmamedisin likevel står på WADAs dopingliste, handler det mer om signaleffekt. En ønsker å vise at kun de som kan dokumentere at de har astma kan tilføre kroppen kunstig stimuli.
Metakolin
Metakolin er et kjemisk stoff som virker direkte på reseptorene i glatt muskulatur. Stoffet gjør at musklene trekker seg sammen. Hos personer med overømfintlige luftveier vil muskelsammentrekningene skje ved lavere dosering av metakolin enn hos friske personer.
På denne måten kan man via en farmakologisk påvrikning av luftveiene avdekke hvem som har astma.
Antageligvis er årsaken at disse utøverne trener mer og langt hardere enn de gjorde tidligere.
En gjentakende, mekanisk påvirkning av luftveiene, rett og slett ved at en puster store mengder luft under intervalløkter og konkurranser, kan være ødeleggende for luftveiene.
"Trine Stensrud."
Hvis lufta i tillegg er kald, tørr eller forurenset, får lungene en tilleggspåkjenning som er uheldig. Dette kan føre til overømfintlige luftveier, redusert lungefunksjon og anstregelsesutløst astma.
Lunger og luftveier trenger som resten av kroppen restitusjon etter hard trening. De fleste toppidrettsutøvere har ikke tid til nødvendig hvile og dermed blir ikke luftveiene nullstilt før de gyver løs på neste treningsøkt.
- Kroppen vår er ikke skapt for denne type påkjenninger, sier stipendiat ved Norges idrettshøgskole Trine Stensrud.
Hun disputerer på temaet anstrengelsesutløst astma og har utført en studie som favner både normalbefolkning og toppidrettsutøvere.
Ikke farlig å trene!
Resultatene fra studien kan føre til at helsepersonell gir bedre medisinsk behandling og trenere kan gi mer optimale treningsråd til astmatikere i forhold til fysisk aktivitet i all slags vær.
Stensrud understreker imidlertid at det ikke er farlige å trene.
- Fysisk aktivitet er en viktig del av behandlingen av astma, sier hun.
- Det er viktig at barn og voksne med astma har god kondisjon, fordi da mestrer de også sin astma bedre. Terskelen for å få anfall stiger og en lærer å mestre kropp og pust.
- For barn med astma er det viktig å delta i gymtimer på skolen og i fysisk aktivitet på linje med friske barn, sier Trine engasjert.
Råd for astmatikere
Det er viktig å være godt undersøkt, bruke riktig medisin i hverdagen og riktig dosering premedisin før du skal gjøre fysisk aktivitet.
Hold deg unna hard intervalltrening når det er kaldere enn - 5 til - 10 grader. Tren heller innendørs eller rolig ute, og bruk kuldemaske som varmer opp inspirasjonslufta.
Ikke tren eller konkurrer hvis du har luftveisinfeksjon!
Annonse
Trine håper at det vil komme en avgjørelse fra FIS om å ikke arrangere renn ved lave temperaturer. Sprintlangrenn i kaldt vær er en av de tøffeste påkjenningene du kan utsette lungene dine for.
Nytt om tester av idrettsutøvere
Stensruds avhandling er basert på fem kliniske delstudier. Hovedmålet med prosjektet har vært å undersøke ulike klimatypers effekt på anstrengelsesutløst astma og arbeidskapasitet hos astmatikere.
Resultatene viser at arbeidskapasitet og løpshastighet reduseres i høyde (2500 meter over havet) og i kald luft (- 18 grader), og bedres i fuktig luft hos astmatikere.
Langrennsløpere på elitenivå må ifølge WADA og IOCs medisinske komité dokumentere en astmadiagnose ved hjelp av en objektiv provokasjonstest for å kunne bruke anti-astmatisk medisin.
Et delmål i studien har vært å sammenligne to av disse anbefalte provokasjonstestene, en metakolinprovokasjon og en idrettsspesifikk anstrengelsestest for å undersøke hvilken metode som er best egnet for å diagnostisere overømfintlighet i luftveiene (bronkial hyperaktivitet) hos landslagsutøvere i langrenn.
Funn i avhandlingen viser at en metakolinprovokasjon er bedre egnet enn en idrettsspesifikk anstrengelsestest.
–
Trine Stensrud vil fredag 15. februar 2008 forsvare sin doktoravhandling “Asthma and Exercise - Climatic effects upon Exercise-Incuced Bronchoconstriction and Exercise Capacity in asthmatic subjects” for Doktor Scientiarum ved Norges idrettshøgskole, Seksjon for idrettsmedisinske fag. Veilder har vært professor Kai-Håkon Carlsen.
