Svømmere kan møte vannmotstand mer effektivt med nye teknikker. På Norges idrettshøgskole bruker svømmeforskerne teknologi som tidligere er brukt på biler, båter og fly.
Førsteamanuensis Per-Ludvik Kjendlie ved Norges idrettshøgskole (NIH) har nå lagt første byggesteinen i helt ny forskning innen bevegelse i vann.
Funnene fra undersøkelsen kan gi bakgrunnskunnskap for å utvikle nye modeller for fremdrift i vann. Målet er å finne ut hvordan svømmere i fremtiden kan svømme enda mer effektivt og rasjonelt.
"Svømmer henger etter i basseng i stor hastighet, fra undersøkelsen på MARINTEK i Trondheim"
- Forskningen vi nå har gjennomført ved MARINTEK i Trondheim er et skritt i denne retningen, sier Per-Ludvik Kjendlie.
Tidligere forskning har funnet ut hvordan svømmerne bør ligge i vannet for å få mest ut av sine avspark og stup.
- Vi vet hva som skjer med motstanden når hastigheten er jevn, men ingen har til nå sett på hva som skjer når hastigheten øker. Spesielt i brystsvømming øker og avtar en svømmer hastigheten for hvert tak, sier Kjendlie.
- Spørsmål vi har stilt oss er: Hvor mye vann må man flytte på ved akselerasjon? Nå er vi på vei til å finne ut mer om hva som skjer når svømmerne akselererer og farten øker, sier Kjendlie engasjert.
- Formelen vi nå ved hjelp av testingen på MARINTEK har kommet fram til er at ca 1/3 av kroppsvekten kommer i tillegg til din egen vekt når du akselererer farten i vannet, sier forskeren som i disse dager går gjennom dataene fra testen.
Først i verden
- Dette er helt ny forskning. Vi måler ikke bare voksne menn, men også kvinner og barn. Noe som gjør denne forskningen mye mer nøyaktig enn om man kun gikk ut fra en voksen herrekropp.
Vi er dermed de første i verden som måler denne parameteren, konstaterer Kjendlie.
Cecilie Caspersen og Mari Eik er masterstudenter ved NIH som skal bruke disse dataene i sine masteroppgaver. De skal skrive oppgaver i biomekanikk og ha fokus på svømming og vannmotstand.
Tilgjengelig teknologi gjør det mulig
Vi bruker CFD (Computational Fluid Dynamics). Her samarbeider vi med Portugal som har lisens på dette programmet. De scanner en kropp i 3d og gir en datamodell av hele kroppen. Etterpå kan vi legge datamodellen i en virituell vannstrøm. Nå blir det spennende å se om det er samsvar mellom dette og de fysiske undersøkelsene vi gjennomførte på MARINTEK, sier Kjendlie.
- Denne teknologien har lenge blitt brukt i den finanssterke båt-, bil- og flybransjen i jakten på den perfekte formen. Det er først nå den er blitt så pass rimelig at den også kan benyttes til ikke-kommersiell forskning, sier Kjendlie.
Torsdag 3. januar vil NRK-programmet “Schrödingers katt”:http://www.nrk.no/katta ha et innslag om dette forskningsprosjektet.
