Tidligere studier har vist at profesjonelle og elitesyklister vanligvis benytter en høyere tråkkfrekvens (90-105 tråkk/min) enn den som er minst energikrevende (om lag 60 tråkk/min), noe som kunne indikere at syklister bruker for høy tråkkfrekvens.
Bør ikke kopiere Armstrong
Undersøkelsene viste at når elitesyklister sykler i konkurranser, er den minst energikrevende tråkkefrekvensen rundt 80 tråkk per min, altså høyere enn tidligere antatt og nært frekvensen som faktisk benyttes av toppsyklister (90-105 tråkk/min).
Likevel er det et godt stykke unna “sykkelkongen” Lance Armstrong som bruker en frekvens opp mot 110 tråkk/min.
- Det lønner seg å velge den tråkkfrekvensen som er minst energikrevende og siden denne øker med belastning er trolig den mest økonomiske frekvensen høyere hos de beste syklistene.
- Elitesyklister i Norge bør derfor ikke kopiere de høye tråkkfrekvensene som brukes av for eksempel Armstrong. I stedet bør de bruke sin naturlige frekvens som trolig er lavere, sier Øivind Foss.
Svakheter ved tidligere studier
En svakhet med tidligere forskning på feltet tråkkfrekvens, har vært at få studier er blitt gjennomført på godt trente syklister og at forsøkene er blitt gjennomført på for lave belastninger. I motsetning til tidligere studier, var forsøkspersonene i Foss’ arbeid elitesyklister på et høyt, nasjonalt nivå.
I tillegg ble testene gjennomført på svært høye belastninger, noe tidligere studier ikke tok hensyn til.
- En annen svakhet med tidligere forskning har vært at man i liten grad har studert effekt av tråkkfrekvens på prestasjonen i sykling, men bare studert effekten på hvor arbeidsøkonomisk syklingen er, altså energiforbruket per meter, sier Foss.
- Siden prestasjonen også bestemmes av størrelsen på den maksimale energiomsetningen kan en derfor ikke utlede prestasjonen ut fra kun målinger av arbeidsøkonomien, sier han.
Blodtilførsel ved forskjellige tråkkfrekvenser
Det at syklister benytter høy tråkkfrekvens er tidligere forklart ved at det gir økt blodtilførsel og derved økt oksygentilførsel til muskulaturen. I Foss’ forskning ble blodtilførselen til muskulaturen studert ved ulike tråkkfrekvenser og viste at forskjeller i blodtilførsel ved 80 og 100 tråkk/min kun gjenspeilet det økte energiforbruket som oppstår når bena beveges raskere ved 100 tråkk/min.
- Under konkurranser er forskjellen i blodgjennomstrømning ved ulike tråkkfrekvenser trolig minimal om noen i det hele tatt, sier han.