Skadeforekomsten i kvinnefotball er nesten like høy som blant menn, viser forskning. Det er i hovedsak leddbåndskader i kne og ankel, samt muskelskader i lår og lyske, som rammer spillerne.
Kvinnefotballen har opplevd en stigende popularitet verden over, og aldri før har så mange kvinner og jenter spilt fotball i Norge som nå. I likhet med gutta, er jentene skadeutsatt i betydelig grad.
De hyppigste skadene i fotball er underekstremitetsskader, da spesielt akutte skader på ankel, kne, lår og lyske. Det ser ut til at jenter i aldersgruppen 14-18 år har flere leddbåndskader på kne og ankel sammenlignet med gutter.
Hos gutter er muskelskader, altså strekkskader i lår og lyske, et like stort problem som leddbåndskader.
“Slakkere” i knær og ankler
Gutter og jenter glir fysisk sett fra hverandre i puberteten. Mens jenter blir “slakkere” i knær og ankler, utvikler muskulaturen seg raskere i tråd med den generelle veksten blant gutter.
Fotballjenter er ofte fysisk for dårlig trent, men det er viktig å understreke at dette ikke gjelder jenter på høyere landslag.
Blant unge jentene utgjør kne- og ankelskader mer enn halvparten av alle skadene. Kvinnelige elitespillere har relativt sett en økende andel strekkskader, noe man ikke ser på lavere nivå.
Belastningsskader utgjør cirka 13 prosent av alle skader. Godt skotøy, riktig fotstilling og benakse og trening på mykt underlag er noen tiltak for å minke plagene, men ellers er det ro som skal til over en periode.
Skadeforebyggende trening
Effektiv skadeforebyggende trening er nødvendig og bør igangsettes så tidlig som mulig.
Lite forskning er gjort på risikofaktorer og skademekanismer i jentefotball; forskning som er nødvendig for at skadeforebyggende tiltak kan utvikles. Forskningsavdelingen i FIFA (F-MARC) har utviklet et 15 minutters. oppvarmingsprogram, F-MARC 11.
Hypotesen var at hvis slike treningsprogram har en positiv innvirkning på spillernes fysiske prestasjon i tillegg til sin forventede skadeforebyggende effekt, vil de kunne få en enda bredere aksept blant trenere og spillere.
Doktorgradsarbeidet er basert på data fra to randomiserte kontrollerte prosjekter i jentefotball og inneholder fem studier. Hovedmålet har vært å undersøke effekten av F-MARC 11 på skaderisiko og på et utvalg prestasjonsvariabler (spenst, styrke, hurtighet, fotballtester).
Delmål har vært å analysere potensielle risikofaktorer for skader: spill på kunstgress, skadehistorie og funksjon i underekstremiteten, samt psykologiske spillerkarakteristika.
Effekt ikke som forventet
Resultatene fra de to hovedstudiene viste at oppvarming med F-MARC 11 ikke hadde noen effekt på verken skadeforebygging blant 109 Jenter16 lag (14-16 år) fra hele Østlandet, eller økt fysisk prestasjon blant unge kvinnelige fotballspillere fra to av Norges Toppidrettsgymnas.
En kombinasjon av lav deltakelse i programmet og treningsintensitet av øvelsene i programmet, er sannsynligvis de viktigste årsakene til dette.
Annonse
Tidligere skader og stress
En omfattende spørreskjemaundersøkelse før sesongstart dannet grunnlaget for den fjerde og femte studien.
Det viste seg at om lag 70 prosent av spillerne hadde hatt minst én tidligere skade i underekstremitetene.
For disse spillerne, samt for spillere med dårlig muskel- og leddfunksjon, var risikoen for å få en ny skade samme sted dobbelt så stor som for spillere uten en slik skadebakgrunn.
En analyse av spillernes egne oppfatninger av målorientering, treningsklima og stressnivå viste at spillere med et høyt stressnivå var spesielt utsatt for nye skader.
Resultatene understreker viktigheten av en godt rehabilitert skade og et positiv og lite stressfylt treningsklima.
Spilleklar
Erfaringene fra studien viste at oppvarming med F-MARC 11 ikke førte til skadereduksjon.
Resultatene tas nå i bruk i et nytt stort forskningsprosjekt ved Senter for idrettsskadeforskning, og har vært avgjørende for utviklingen av et nytt program som er blitt testet i 2007-sesongen i samme populasjon (Torbjørn Soligard - SPILLEKLAR-prosjekt).
Foreløpige analyser fra Spilleklar-data viser meget lovende resultater, og prosjektet blir presentert under sommerens idrettsskadekongress i Tromsø (2nd World Congress on Sports Injury Prevention).
Studier av skader i jentefotball
Det foreligger to studier av jentefotball, 14-18 år (Steffen 14-16 år og Söderman 15-18 år). Begge viser at det forekommer rundt ni skader per 1000 spilte kamptimer (gutter på samme spillenivå ligger noe høyere i skadeforekomst totalt sett).
Annonse
Tallene fra jentefotball er lik de vi kjenner til fra ungdomshåndball (kvinner).
Ni skader per 1000 spilte kamptimer betyr at et lag i løpet av en sesong mister 3-4 spillere i en kampsituasjon. De mest alvorlige skadene er som regel vridningsskader i ankel og kne, men også en strekkskader kan føre til et avbrekk på mer enn tre uker (brudd skjer sjelden).
Det finnes også en tredje studie på jentefotball som har sett på skademønster i jentefotball på elitenivå. Der framkommer det en betydelig høyere forekomst av skader enn i Steffens og Södermans studier.
Forsvarer avhandling
"Kathrin Steffen, stipendiat ved Norges idrettshøgskole."
Kathrin Steffen vil i dag, fredag 29. februar, forsvare sin avhandling Injuries in female youth football for graden Doctor Scientiarum ved Senter for Idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole (NIH).
Kathrin Steffen (17.02.72) er født og oppvokst i Tyskland, nært byen Bielefeld.
Hun har studiebakgrunn fra Deutsche Sporthochschule Köln (hovedfag i idrettsvitenskap, Diplom Sportwissenschaft, 1997) og fra Norges idrettshøgskole (hovedfag, 2000) med tyngde innen traumatologi/ortopedi og fysisk aktivitet og helse.
Kathrin startet sin stipendiatperiode ved Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole høsten 2003.
