Du kan trygt koke vannet flere ganger hvis du trenger en ekstra kopp kaffe. (Foto: OlegDoroshin / Shutterstock / NTB scanpix)

Er det trygt å koke vann to ganger?

Spør en forsker: En advarsel mot å koke vannet i kjelen mer enn én gang florerer på sosiale medier. Men det er en myte, forteller forskere.

Mytedrap

Det er IKKE farlig å koke vannet flere ganger, mener de fem forskere vi har snakket med.

«Etter å ha lest denne artikkelen, koker du aldri vannet mer enn én gang igjen!» står det med store, fete typer over hjemmesiden deldette.dk og på dagensbeste.no, i en sak som senere er blitt slettet.

Det alarmerende budskapet har blitt delt flittig på sosiale medier den siste tiden. Derfor har mange lesere skrevet til oss. For som deldette.dk raskt slår fast: De fleste av oss har nok prøvd å koke det samme vannet to eller flere ganger.

«Hvis det er riktig, kan jeg ikke forstå at advarselen ikke er bedre kjent», skriver en leser.

Og la oss bare fra starten slå fast at svaret ifølge forskerne er et stort, rungende NEI. Det er IKKE farlig å koke vann flere ganger.

– Det er feil, det kan det ikke være noen tvil om. Vi ville vært døde alle sammen hvis det var riktig. Noen ganger er det ikke nødvendig å spørre en professor. Det kan være nok å konsultere sin sunne fornuft, forteller professor Søren Rud Keiding, som er prodekan for forskning i naturvitenskap og teknologi ved Aarhus Universitet i Danmark.

Er det virkelig farlig å koke vann flere ganger? Nei. (Foto: (Skjermdump fra Facebook))

Innholdet av oksygen endrer seg

Deldette.dk skriver at det er farlig å koke vannet sitt to ganger fordi innholdet av oksygen i vannet endrer seg. De skriver videre at det fører til at det blir tatt opp skadelige stoffer som arsenikk, fluorid og nitrat i vannet.

At innholdet av oksygen endrer seg når man koker vannet flere ganger, er på sett og vis riktig, forteller professor Jeppe C. Dyre, som arbeider ved Institut for Naturvidenskab og Miljø ved Roskilde Universitet. Han er også leder av senteret Glas og Tid, som forsker på væsker.

– Du har sikkert merket at vann koker, syder og bobler helt i starten. Så faller det til ro og deretter begynner det å koke. Gjentar man forsøket etter at det kokte vannet er avkjølt, vil det ikke syde og boble i starten. Det har skjedd ett eller annet, og det er kanskje det som får folk til å tro på myten. Men det som har skjedd, er at luft som oppløst i vannet, har forsvunnet, påpeker Dyre, som imidlertid understreker at spørsmålet i utgangspunktet er utenfor hans eget fagfelt.        

Arsenikk ble brukt som rottegift

De stoffene som hjemmesiden deldette.dk advarer mot, er skadelige.

Arsenikk er et giftstoff som tidligere ble brukt som rottegift og i renessansen som mordgift. Fluorid et ion – det vil si et atom eller et molekyl som har tatt opp eller avgitt en eller flere elektroner og dermed fått en elektrisk ladning – av grunnstoffet fluor, som både er mistenkt for å være hormonforstyrrende og kreftfremkallende.

Nitrater brukes blant annet som kunstgjødsel og er blant annet mistenkt for å være skyld i flere kroniske sykdommer, blant annet tarmkreft. Dessuten, skriver deldette.dk, øker innholdet av kalsium, altså kalk, i vannet.

Kok kaldt vann

Det er best å koke kaldt vann fra springen, forteller Jan Pravsgaard Christensen.

Det varme vannet kommer nemlig fra en varmtvannsbeholder, mens det kalde vannet kommer rett fra vannverket, der det har blitt renset.

I varmtvannsbeholderen kan det en sjelden gang være bakterier som gjør oss alvorlig syke – enten ved egen kraft eller via de giftstoffene de produserer.

Skadelige stoffer oppstår ikke av seg selv

Men det kan ikke plutselig «oppstå» skadelige stoffer i vannet, påpeker professor Jan Pravsgaard Christensen, som arbeider ved Institut for Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet.

 – Hvor skulle de skadelige stoffene komme fra? Fysikken lager ikke ting ut av ingenting. Hvis de er der andre gangen, hvor var de første gang? Da er det ett eller annet galt med vannforsyningen din, mener Christensen, som avviser at kokingen i seg selv kunne frembringe de skadelige stoffene.

Det er heller ikke riktig at koking øker mengden av kalk, sier Kaj Sand-Jensen, som er professor i ferskvannsøkologi ved Biologisk Institut ved Københavns Universitet og blant annet har forsket på forurensning på elver. Ferskvann brukes i renset form som drikkevann.

– Det mest alvorlige som skjer når du koker vann, er at du flytter kalken ut av vannet. Vi sier at kalken «feller ut», og det innebærer at den setter seg i faste forbindelser i kjelen. Det er derfor vi bør avkalke vannkokeren, sier han.

– Du flytter også ut det kjemiske stoffet karbondioksid, CO2. Hvis du koker vannet lenge, er du sikker på at all kalken er felt ut, sier Sand-Jensen.   

Forskjell på mengde og konsentrasjon

Ifølge Søren Rud Keiding er det allerede en absolutt mengde giftstoff i vannet – og den stiger ikke fordi man koker det. Konsentrasjonen av stoffet stiger riktignok når man koker vannet, men det er fordi vannet fordamper, og den samlede mengden av vann derfor faller – ikke fordi mengden av giftstoff stiger.

I teorien kan konsentrasjonen av ett stoff øke hvis man koker kjelen helt tørr, og gjør det 100 ganger. Men har ikke noe å si på et vanlig kjøkken, forklarer Keiding.

– Denne historien har oppstått fordi man føler at hvis konsentrasjonen er høy, så er det uheldig, og da må det være mye av det. Men det er forskjell på konsentrasjon og mengde, forklarer han.

– Du må se på den absolutte mengden av giftstoff, og den stiger ikke selv om du for eksempel koker noe som svarer til tre kopper kaffe inn til én kopp. Hvis du føler deg trygg ved å drikke tre kopper av det vannet, kan du også føle deg trygg ved å drikke én kopp. Det svarer til å koke inn en saus.

«Eksperten» selger bøker og kurs

Videnskab.dk har kontaktet deldette.dk for å høre hvilke kilder de legger til grunn for påstanden sin. Michał Zych fra nettstedet henviser til tre lenker – blant annet en artikkel i The Sun.

Her forteller en «ekspert» ved navn Julie Harrison at de oppløste gassene og mineralene «gjennomgår en kjemisk forvandling og blir markant mer giftige når de blir gjenoppvarmet». Besøker man Julie Harrisons hjemmeside, kan man lese at ekspertisen hennes «består i å ha overlevd en fallskjermulykke og ha gjennomgått et kreftforløp, noe som fikk henne til å legge om kostholdet sitt. I dag coacher hun folk i hvordan de lever «naturlig sunt», skriver hun på hjemmesiden improveyourhealth.co.uk.

– Og hun har selvsagt noe man kan kjøpe. Så hun er ikke ekspert. Hun er – med all respekt for det – forretningskvinne, påpeker Søren Rud Keiding.

Deldette.dk ønsker ikke å kommentere hvorfor de ikke selv har tatt kontakt med noen kilder for å vurdere historien før de videreformidlet den.

Det er altså ingenting i veien med å koke vannet i kjelen en gang til, hvis du vil ha en kopp kaffe til. Det er ikke farlig, mener samtlige forskere.

Derimot bør du huske å skylle vannkokeren en gang imellom og dessuten avkalke den, påpeker de.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Vann er komplisert

Vann er den mest kompliserte væsken vi kjenner til, blant annet fordi den har mange retningsbestemte bindinger mellom molekylene.

Det innebærer at to vannmolekyler vil koble seg sammen på ett bestemt sted. En enkel væske ikke har noen retningsbestemte bindinger. 

Les mer i artikkelen «Forskerne er blevet klogere på væsker»

Eksempel på konsentrasjon og mengde

Sent om kvelden drikker du kanskje en kopp tynn kaffe for ikke å få problemer med nattesøvnen. Forestill deg at du glemmer kaffen på maskinen, og langsomt står kaffen og damper inn til en liten kopp med veldig sterk kaffe. Men koffeinmengden er den samme i den lille koppen som i den store, så selv om du drikker den veldig sterke kaffen, får du ikke problemer med nattesøvnen.

Kilde: Søren Rud Keiding

Radioaktivitet i hverdagen

Vi er omgitt av naturlig forekommende radioaktive stoffer i hele livet. I den maten vi spiser, og i den luften vi puster inn. Det er stoffer som lever så lenge at de stammer fra jordens begynnelse. De er en del av de betingelsene alt liv har utviklet seg under – og de er ikke farlige i de mengdene vi mennesker inntar dem i, for eksempel bananer og melk.

Det kan kanskje være en liten nikkelrisiko

Det kan kanskje være en liten risiko ved å koke vann flere ganger hvis man har en veldig gammel vankoker som gir fra seg for mye nikkel, mener professor Kristoffer Almdal, som arbeider ved Institut for Mikro- og Nanoteknologi ved DTU Nanotech.

Nikkel i mat- og drikkevarer har ingen betydning allergimessig, med mindre man har en veldig alvorlig nikkelallergi. I disse tilfellene kan det være en god idé å snakke med legen sin om hvordan man unngår for mye nikkel i maten, skriver Fødevarestyrelsen.

«Det er ikke farlig å koke vann flere ganger. Unntaket er vannkokere som slipper ut for mye nikkel. Men om det virkelig er farlig, vet jeg ikke», skriver Kristoffer Almdal i en e-post til videnskab.dk. Han understreker at det vil kreve forskning å undersøke om dette er et problem.

I en rapport fra 2009 skriver Fødevarestyrelsen at de allerede i 1997 utførte en studie av vannkokeres innhold av nikkel. Konklusjonen var at «ingen vannkokere ga fra seg mer nikkel enn de burde, og at en del kjeler ikke ga fra seg noe nikkel.»

Kjemi kommer fra mineraler

Kaj Sand-Jensen forklarer at de stoffene vi får gjennom drikkevannet i Danmark, oppstår når mineraler oppløses i bakken.

– Det viktigste positive ionet i vann er kalsium, altså kalk. Det viktigste negative ionet er hydrogenkarbonat, altså kullsyre. Og så er det en hel rekke andre ioner, som magnesium, natrium, kalium, klorid, sulfat og silikat, men de aller fleste blir oppløst når de blir kokt. Når du koker vannet, forsvinner CO2-en, og vannet blir mer basisk. Det er det som skjer om du koker det én eller flere ganger.

Powered by Labrador CMS