Vann i bekker og innsjøer i Skandinavia ser ofte brunt ut. Det skyldes et høyt innhold av humus, som er brunt.

Humus er planterester som er delvis nedbrutt og omdannet av bakterier og sopp. Den har mange nyttige funksjoner. For eksempel kan humus forbedre jordstrukturen og hjelpe jorden å holde på vannet.

At humus i økende grad lekker ut til elver og innsjøer, gjør at drikkevannsprodusenter i Norden, Storbritannia, Tsjekkia og Nord-Amerika må ty til sterkere midler enn før for å rense vannet.

• Les også: Hvorfor blir Arktis brunere?

Den sure nedbøren som forsvant

I Norge ble det på 1980- og 1990-tallet jevnlig målt høye konsentrasjoner av svovel og lav pH i nedbør. Fenomenet ble kjent som sur nedbør.

Forsuringen, som gikk ut over både jord og vann, førte til såpass dårlig vannkvalitet at laksen døde ut i mange elver i Sør-Norge. Dårlig vannkvalitet ble også målt lenger nord, som i Finnmark.

Diplomati på høyt nivå, fulgt av internasjonale avtaler, måtte til for å redusere utslippene av svovel. Dette har blitt en suksesshistorie, og mye av skaden som forsuringen førte til, er nå borte.

Medaljen har likevel en bakside.

Mindre svovel, mer humus

Heleen de Wit, forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), var i 2007 med på en studie som viser hvorfor vannet blir brunt. Det forskerne fant ut var at reduksjonen av svovelutslipp også påvirker mengden humus.

– En bieffekt av å redusere svovelutslipp, som ingen tenkte på den gangen, var at humus også reagerer på svovel i nedbøren, sier de Wit.

– Vi ser at nedbør, som er sur på grunn av høye konsentrasjoner av svovelsyre, har en kjemisk effekt på humus. Mye sur nedbør gjør at jordvannet får lav pH og dermed blir det mindre løst organisk materiale eller humus.

Nå som svovelutslippene har gått ned og det dermed er mindre svovelsyre, så får vi motsatt effekt, nemlig økt humus.

• Les også: Leire og salt i vannet kan gjøre det lettere å pumpe opp olje

Uønsket

De som lager drikkevann vil at det skal være trygt og rent. 

Mye humus i vannet kan gi mindre effekt av rensingsprosessen. En velfungerende desinfeksjon for å drepe eller fjerne sykdomsfremkallende mikroorganismer er viktig for folkehelsen.

Rensingen foregår i flere trinn: UV-bestråling, klorering og ozonering.

Humusen er uønsket også fordi den kan reagere med klor under kloreringen og danne helseskadelige biprodukter og stoffer som gir vannet dårlig lukt og smak.

Under behandlingen av drikkevannet fjernes nesten all humus, men en liten andel glipper forbi. Dette er gjerne veldig små molekyler som er mat for bakterier. Rørene har noen steder en tynn hinne som kalles for biofilm, der bakteriene lever.

Behandlerne av drikkevann er opptatt av å slippe så lite som mulig forbi. Det blir mer krevende når drikkevannskildene blir stadig brunere.

Nye vannbehandlingssystemer og kjemikalier for å fjerne humus er en kostbar affære.

Det er hovedsakelig små innsjøer som er mest utsatt for å få veldig brunt vann. Derfor vurderer flere drikkevannsprodusenter å bytte ut kildene med større innsjøer som ligger lenger unna. Men det fører til økte kostnader til transport av vannet.

• Les også: Naboplanet kan være dekket av vann

Framtiden er brun

Ifølge studien fra 2007 tyder fargeforandringen på at vannet vender tilbake til en mer naturlig førindustriell tilstand.

– Vannene på 1970- og 1980-tallet var mye klarere enn de er nå, men det måtte mye forskning til for å fastslå at økte mengder løst organisk materiale faktisk var et resultat av mindre sur nedbør, sier de Wit.

– Er den økte brunfargen kun en gjenoppretting av status quo?

– Så enkelt er det ikke.

Nå har de Wit, sammen med NIVA-kollegaene Salar Valinia og Kari Austnes og forskere fra Sverige og Finland, nylig publisert en artikkel i Environmental Science and Technology Letters.

Her tar de for seg sammenhengen mellom nedbør og humus i nesten 500 vann og elver i Norden.

Selv om utslipp av svovel fra fossile brensler er kraftig redusert, øker CO₂-utslippene fortsatt. Mer CO₂ gir endringer i klimaet og vil ifølge klimaforskere medføre mer nedbør på våre breddegrader.

– Mer nedbør betyr rett og slett mer humus i vann, og dette er spesielt tydelig i områder med høye humuskonsentrasjoner, forklarer de Wit.

Har klimaforskerne rett i at vi får mer nedbør i fremtiden, kommer tendensen til stadig brunere vann til å fortsette. Det er dårlig nytt for drikkevannsprodusentene.

– Hvor mye brunere er det store spørsmålet; - og vi jobber med saken, avslutter Heleen de Wit.

• Les også: Kan vi snart si farvel til brune epler?

Referanse

Heleen A. de Wit m. fl.: Current Browning of Surface Waters Will Be Further Promoted by Wetter Climate. Environmental Science & Technology Letters. 4. november 2016. Doi: 10.1021/acs.estlett.6b00396. Sammendrag.