De fleste av oss har lite kunnskap om hvor mye vann som faktisk brukes for å produsere mat og klær.

For eksempel går det med i gjennomsnitt 3000 liter vann bare for å produsere den maten du spiser hver dag. Klærne du går i, har også satt store vannfotavtrykk.

Vær nøye med vann

For å dyrke mat og andre jordbruksprodukter trenger vi vann - enten fra himmelen, elver eller grunnvann.

Mange steder fører klimaendringene til usikkerhet om nedbøren faktisk kommer.

– Bonden spør seg om regnet kommer og om det kommer i tide, opplyser vannforsker Johannes Deelstra ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

I Norge har vi nok vann fra nedbør til å produsere mat, men Deelstra understreker at nå som det blir mer og mer tydelig at vann blir en knapp ressurs globalt, er det viktig å være bevisste på forbruksvanene våre og dermed også bruken av vann.

– Når vi kaster mat, kaster vi indirekte også vann. Kanskje denne maten ble produsert i land hvor det allerede er knapphet på vann. Billigkjeder og en bruk- og kastmentalitet når det gjelder klær, har også sine konsekvenser for det globale vannforbruket, sier vannforskeren.

• Les også: Naboplanet kan være dekket av vann

Hvem bruker det tapte vannet?

Landbruket er storforbruker av vann gjennom fordamping. Jo varmere klima, jo større er fordampingen og dermed også vannforbruket. Er det for lite nedbør, må produsentene vanne ved hjelp av vann fra elver eller grunnvann.

– Når vi vanner jordbruksvekster, kan vi miste mye vann på vei fra kilde gjennom et kanalsystem til jordbruksvekstene. Eller så renner en del av vannet forbi rotsystemet ned mot grunnvannet uten at det blir brukt. 

– Ved å redusere slike tap, kan vi oppnå noe som på engelsk kalles more crop per drop. Men før man setter i gang tiltak for å redusere tapene, er det viktig å ha kunnskap om hva som skjer med det tapte vannet og hvor det blir av, sier Deelstra.

Han påpeker at det å miste vann på veien ikke nødvendigvis betyr at vannet går tapt. Vannet kan for eksempel blir brukt av andre eller opprettholde biomangfold og økosystemer.

– Før man setter i gang tiltak for å effektivisere vanning, må man altså alltid stille spørsmålet: hvor hen renner vannet nå? Kanskje det finnes andre brukere lenger nede som benytter seg av det, sier Deelstra.

• Les også: Er det best å vaske hendene i kaldt eller varmt vann?

Overforbruk av vann i India

Problemstillingen er svært aktuell i India, hvor NIBIO er involvert i et prosjekt som heter ClimaAdapt.

Det har som mål å heve kompetansen til indiske småbrukere og deres evne til å tilpasse seg et endret klima i måten de driver landbruk på. Prosjektet blir gjennomført i statene Andhra Pradesh, Telangana og Tamil Nadu.

India er et land med stadig knappere vannressurser. Ifølge FN vil befolkningen vokse fra 1,3 milliarder til 1,6 milliarder i 2050.

Denne økningen i kombinasjon med mer urbanisering, en voksende økonomisk utvikling og et stadig større vannbehov i andre sektorer av den indiske økonomien, vil føre til vannmangel.

– I India dyrkes det mye ris, og det blir brukt vannkrevende dyrkningsmetoder. Irrigasjonen er veldig avhengig av regnet som kommer med monsunen, sier Deelstra.  

Men han forteller at et stadig mer uregelmessig monsunmønster truer landbruket. Regnet kommer enten for tidlig, for sent, på en gang eller ikke i det hele tatt.

– I 2015 kom det for eksempel ikke monsunregn i det hele tatt i Andhra Pradesh og Telangana, mens i Tamil Nadu kom det enormt mye regn. Chennai, som er hovedstaden i Tamil Nadu, sto under vann i flere dager, forteller NIBIO-forskeren.

Det skjer stadig oftere at indiske småbrukere begår selvmord på grunn av langvarig tørke som gjør at de ikke kan fø familien og ­betjene gjelden. Hundretusener av bønder forlater årlig småbrukene sine til fordel for storbyene på leting etter lønnet arbeid.

Nye måter å dyrke ris på

Et av målene til ClimaAdapt er derfor å endre vanningsmetodene til ris, samt å utnytte det tilførte vannet bedre. Forskerne har sett på hvordan risbønder kan spare vann ved å bruke alternative dyrkingsmetoder.

Ifølge Waterfootprint trengs cirka 2400 liter vann til å produsere en kilo ris. Men i India viser NIBIOs egne målinger at bøndene bruker mellom 2000 og 4000 liter vann per kilo ris.

– Du har den tradisjonelle måten å dyrke ris, hvor rismarken står under vann hele tiden, helt til om lag to uker før innhøstingen. Her er det mye bruk av vann på grunn av tap ned mot grunnvannet. Ved å bruke andre dyrkingsmetoder, klarer de å redusere vannforbruket. Og i mange tilfeller øker avlingen, sier Deelstra.

De alternative metodene er SRI, som står for System of Rice Intensification, eller AWD, som er forkortelse for alternative wetting drying.

Disse metodene gjør at rismarken ikke står kontinuerlig med vann på overflaten. Risbonden venter med neste vanning til grunnvannet står 10 - 15 centimeter under overflaten. Det reduserer tapet ned mot grunnvannet, forklarer han.

De nye vanningsmetodene gjør at det kan bli vann tilgjengelig for jordbruksvekster andre steder eller til bruk i andre sektorer.

– Men det er viktig å være bevisst på at denne reduksjonen i vannforbruket ikke påvirker andre brukere av vannet eller går på bekostning av dem.

• Les også: Overvåker vannbalansen rundt Follobanen

Kvaliteten på vannet

Samtidig kan tap av vann ned mot grunnvannet være helsefarlig, ifølge Deelstra.

På vei ned mot grunnvannet kan nitrogen eller andre stoffer tas med fra rotsonen. Dersom konsentrasjon av nitrogenet i grunnvannet blir for høyt, kan det medføre helseproblemer.

Som en del av prosjektet i India ble det tatt prøver av grunnvannet. Nivået for nitrogen viste seg å være innenfor normalen.

– Vannprøvene ble også analysert for fluor. Da ble det i forskjellige vannprøver funnet konsentrasjoner som var høyere enn det som er forsvarlig ifølge Verdens helseorganisasjon, sier han.

– Prosjektet viste at forvaltning av vannressurser ikke er lett. I tillegg til å ha innsikt og oversikt over hvor vannet renner, er det like viktig å ha kontroll på vannkvaliteten, sier Deelstra.

Mer informasjon:

Se video om prosjektet ClimaAdapt