Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer
En mikrosensor som oppdager om du er dehydrert, kan bli viktig teknologi for eldre som bor hjemme, mener forsker.

Ny sensor sier ifra når du bør drikke vann

En nyutviklet mikrosensor som varsler hvis du blir dehydrert, kan bli et viktig hjelpemiddel i eldreomsorgen.

2.2 2017 12:00

Når du merker at du er tørst, er det kroppen som sier fra at du har mistet to prosent væske. Det høres kanskje ikke veldig dramatisk ut, men da har allerede prestasjonsevnen din gått ned med tretti prosent.

Så lite skal til, før du presterer dårligere, både fysisk og mentalt. For at kroppen din skal fungere, må altså væskebalansen være i orden.  

Ikke alle merker at de er tørste

Når du får et avvik i væskebalansen, begynner kroppen å protestere, og det første du merker er at du blir tørst. For en frisk person er ikke dette alvorlig. De fleste av oss drikker når vi er tørste. Men for noen mennesker kan situasjonen bli alvorlig.

Vi kan for eksempel tenke oss eldre mennesker som ikke merker at de trenger væske. Noen yrkesgrupper, som for eksempel brannfolk, soldater og idrettsutøvere havner også i situasjoner der de kan bli alvorlig dehydrerte.

Men med en mikrosensor i huden kan de få et varsel før situasjonen blir alvorlig.


Den nye sensoren er kun 16 millimeter i diameter og 8 millimeter høy, men inneholder alt som skal til for å måle væskebalansen i kroppen. (Illustrasjonsbilde: HSN)

Slik virker sensoren

Sensoren er utviklet av stipendiat Luis André L. Fernandes ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Den inneholder et væskefylt trykkammer med en konstant saltkonsentrasjon, som kommuniserer med vannet og saltet på utsiden gjennom en membran. 

Når vi mister væske, er det i første omgang vannet som forsvinner mens saltene blir igjen. Dette fører til en økning i saltkonsentrasjonen på utsiden av sensoren. Da starter en prosess som trekker vann ut av trykkammeret. Denne prosessen er kjent som osmose.

Dette resulterer i et trykkfall inne i sensoren, som kan måles opp mot saltkonsentrasjonen utenfor sensoren. Det motsatte skjer når vi tar til oss væske. Saltkonsentrasjonen på utsiden av sensoren faller, og saltet inne i trykkammeret sørger for at vann strømmer inn igjen og trykket øker.

Kjemiske prosesser skaper altså et trykk inne i sensoren, og dette trykket blir et direkte resultat av væskebalansen i kroppen. 

Liten, men inneholder alt

I dag måles væskebalansen blant annet gjennom prøvetaking, hudanalyser og vektmåling.  Den nye sensoren er bare 16 millimeter i diameter og 8 millimeter høy, men inneholder alt som skal til for å måle væskebalansen i kroppen. 

– Denne sensoren kan plasseres i underhudsfettet. Kroppen vår består av 60 prosent væske og det aller meste av vannet befinner seg i og mellom cellene. Veier du 70 kilo, er det fire liter rent blod. Resten er fordelt som kroppsvæsker som kan måles, forteller professor Erik Andrew Johannessen. 

Han jobber også ved HSN og har vært en av veilederne for Fernandes, som nylig disputerte med sin avhandling om mikrosensor-teknologi for måling av kroppsvæske. 

Kan bli viktig for eldreomsorgen

– De fleste av oss er litt dehydrert hele tiden, og kaffe fremmer jo også dehydrering. Derfor bør du alltid ha med deg et glass vann og drikke litt hele tiden, forteller Johannessen.

Institutt for mikrosystemer ved høgskolen jobber med mange typer mikrosensorer, og det handler ofte om helseteknologi.

– Dette er et av flere eksempler på teknologi som kan bli viktig for eldre som bor hjemme. Ulike typer sensorer kan hjelpe til med å varsle når folk ikke er i form. Utfordringen er at det kan være en komplisert vei frem til teknologien kan tas i bruk på mennesker. Det er mange tester og godkjenninger som må være på plass, før vi kommer så langt, avslutter professor Yngvar Berg, som leder Institutt for mikrosystemer på HSN. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord