Ikke alle barn som har epilepsi, får anfall som synes. For noen av dem skjer epileptisk hjerneaktivitet om natten, såkalt Nocturnal Epileptiform Activity. Denne tilstanden forkortes til NEA, som på norsk betyr nattlig epileptisk aktivitet uten anfall.
NEA er en tilstand som oppstår i barneårene og forsvinner i ungdomsårene. Også barn som ikke har diagnosen epilepsi, men som har diagnosen språkvansker, kan ha epileptisk hjerneaktivitet.
Nå viser ny forskning fra Universitetet i Oslo at barn med NEA sliter mer med å utvikle språket sitt enn andre barn.
– Hvis språkutviklingen blir negativt påvirket av NEA, må barna få støtte når de skal lære å snakke, sier forsker Silje Systad ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Systad forsker altså på barn som har epilepsi uten anfall. Hun bruker havet som bilde på hvordan epileptisk aktivitet kan skje om natten:
Tenk deg at du ser utover havet når vindstyrken er frisk bris. Du ser vakre bølger som vitner om liv. Så blåser det plutselig opp til storm og bølgene blir mye kraftigere og høyere. Det er tydelig at havet er i opprør.
Slik kan det være i hjernen når den normale hjerneaktiviteten plutselig forstyrres av epileptisk aktivitet.
Silje Systad er postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. (Foto: UiO)
Hjernens aktivitet kan måles ved hjelp av at elektroder blir festet på hodebunnen. Elektrodene fanger opp de signaler som nervecellene i hjernen fyrer av. Ved å forsterke disse signalene 10 000 ganger kan leger og forskere registrere og analysere aktiviteten.
– Normal hjerneaktivitet minner om bølger på havet når vindstyrken er frisk bris. Om hjernen fungerer normalt når du sover, er bølgene langsomme og rolige, som ved svak vind. Hjernen hviler, sier Systad.
Epileptisk aktivitet derimot, kjennetegnes av at hjernecellene fyrer av med en styrke som er høyere enn det som er vanlig.
– Bølgene som fanges opp har et karakteristisk utseende ved at de er mye høyere og spissere enn de normale og kan sammenlignes med bølgene som bryter som vi kan se ved full storm, sier forskeren.
Noen har epileptisk aktivitet bare om natten når de sover. Og noen ganger gir det ikke epileptiske anfall.
Barna ble språktestet grundig og bredt
Ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) og Solberg skole kommer barn til utredning for ulike former for epilepsi. Systad og hennes kollegaer språktestet her 33 barn mellom fire og ti år som hadde NEA. De fleste av barna som hadde NEA, var mellom ni og ti år, og det var flere gutter enn jenter.
Barna med NEA ble sammenlignet med to andre grupper barn, såkalt kontrollgrupper, som forskerne antok hadde normal hjerneaktivitet. Barna i den første kontrollgruppen hadde lik alder og kjønn som NEA-gruppen. Den andre kontrollgruppen var lik NEA-gruppen med hensyn til ordforråd og kjønn.
Annonse
Alle barna ble testet på en rekke aspekter knyttet til språk og språkutvikling: ordforråd, grammatikk, setningsoppbygging, fonologi, benevningshastighet, korttidsminne og lesing.
– På gruppenivå kan det se ut til at barna med NEA strever spesielt med språket, sier Systad.
I tillegg til å være senere ute med språket fant forskerne også spesifikke vansker med enkelte aspekter ved språket.
– Barna med NEA strevde spesielt mye med en oppgave der de skulle benevne tall så fort de kunne. Det vi kaller benevningshastighet handler om hvor raskt de ser at «4» heter fire og «2» heter to, forklarer Systad.
– I tillegg strevde de med en oppgave der de skulle fokusere på enkeltlyder, såkalt fonologisk bevissthet. Dette er vansker som man ofte ser hos barn med dysleksi.
Fonologisk bevissthet er barnets evne til å fokusere på lyder i språket. For eksempel, hva blir det igjen av ordet «nå» hvis du tar bort lyden «n»?
– Flere av barna med NEA hadde heller ikke lært seg å lese selv om de gikk på skolen, fortsetter Systad.
Høyre og venstre NEA-aktivitet
Når forskerne sammenlignet NEA gruppen innad, så de en svak sammenheng mellom hvor i hjernen den epileptiske aktiviteten skjedde og hvilke oppgaver barna strevde med.
– Vi så for eksempel at barna som hadde epileptisk aktivitet i den høyre hjernehalvdelen på høyre side i hjernen, strevde mest med å telle. Mens barna som hadde det i den midterste delen av overflaten på hjernehalvdelene, hadde vansker med fonologisk bevissthet og med lesing, forklarer Systad.
Studien undersøkte ikke den direkte sammenhengen mellom NEA og språkvansker og kan derfor ikke si noe om hva slags medisiner som kan funke.
– Likevel vet vi fra annen forskning at selv om NEA opphører i ungdomsårene, kan språkvanskene bestå, sier Systad.
– Det betyr at det er viktig å støtte barnas språkutvikling. Våre resultater peker også på at man bør være oppmerksom på leseutviklingen til disse barna.
Hva er viktig å forske videre på nå?
Forskerne har ikke det fulle bildet på koblingene mellom NEA og språkvansker. Området er sammensatt, og det er viktig å undersøke om det er underliggende faktorer som påvirker denne sammenhengen og om medisinering av NEA, kan bidra til å minske barnas språkvansker.
– Alle studier kan ha svakheter og en av våre utfordringer er at gruppene vi har sammenlignet var små. Dessuten ble barna med NEA rekruttert fra et spesialsykehus og kan derfor være hardere rammet enn andre barn med NEA. Av disse grunner er det, blant annet, vanskelig å generalisere resultatene.
Derfor bør vår studie også gjøres på nytt, og da aller helst med en større gruppe barn med NEA, sier Systad.
