Dynene gjøres tyngre av slike kjeder. Andre tunge og trykkstimulerende dyner bruker kuler i stedet for kjedene – eller kunstige kastanjer.

Sover bedre under tung dyne

Kronisk søvnløse sover bedre når de ligger under noe tungt. Norsk søvnprofessor vil ikke anbefale behandlingen uten mer forskning.

30.11 2015 05:00

Søvnbehandling uten sovetabletter. Det var målet da Gaby Badre begynte jakten. Badre forsker ved Göteborgs universitet og driver søvnklinikker flere steder i Sverige.


Gaby Badre har tro på vektdyner også for dem som sliter med å sove på grunn av ADHD, demens eller posttraumatisk stresslidelse.

– Jeg leter alltid etter alternativer til farmakologi, sier Badre selv.

– Noen ganger er det ikke bare medisin som kan hjelpe.

Kjededyne

I første omgang behandlet han 31 pasienter med kronisk insomni – søvnløshet. De fikk sove under en kjededyne – en dyne som er gjort tyngre ved hjelp av kjeder.

De sov under vanlig dyne eller teppe den første uken, så sov de to uker under den åtte kilo tunge kjededynen, før de gikk tilbake til den vanlige dynen sin igjen. Pasientene førte dagbok og fortalte om hvor lenge og hvor godt de sov. Samtidig ble søvnen målt med flere instrumenter. Det viste seg at resultatene stemte godt overens med hvordan hver enkelt opplevde nettene under tung dyne.

– Hos dem som opplevde det som positivt, fikk vi også målbare resultater. De som ikke var overbevist om at det hadde hjulpet, viste heller ikke gode nok resultater. Det viser seg at det var en effekt, men ikke hos alle, sier Gaby Badre til forskning.no.

Over halvparten

Ifølge Badre opplevde over halvparten av forsøkspersonene en positiv effekt, og en effekt som han kunne måle. De sov lenger og beveget seg mindre. De som selv mente at dynen var positivt for dem, våknet også sjeldnere etter at de først hadde sovnet.


Dynene ligger tungt på kroppen og gir en følelse av å være tett omsluttet, som i en kokong.

Testpersonene forteller at det var lettere for dem å roe seg ned, at de følge seg tryggere og at de følte seg bedre uthvilt om morgenen. Flertallet ble ikke plaget av den ekstra vekten.

– Enkelte mente at det ble for varmt, og noen likte ikke å ligge under noe tungt. Der var det store kjønnsforskjeller: Menn er mer skeptiske enn kvinner til å ha noe tungt over seg når de skal sove, forteller Gaby Badre.

Han har ikke grunnlag for å si sikkert hvorfor metoden virker. Men noen forteller at de føler seg tryggere, som i en kokong. Hos andre kan stimuleringen av huden som kjedene gir, ha en positiv effekt på hjernen, foreslår han.

ADHD og stresslidelse

Badre har tro på de tunge dynene også mot andre lidelser. – Det virker på pasienter med ADHD, og vi bruker denne tilnærmingen også med demente, sier han.

Oslo universitetssykehus har vurdert vektdyner for pasienter med blant annet ADHD, epilepsi og demens, og konkludert med at metoden foreløpig bare bør brukes i forskningsøyemed for å se hvor godt den virker.

– Vi vil gjerne se på dette også på andre pasienter, for eksempel med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det finnes noen få tilfeller der det er prøvd, men det er ikke forsket på dette, sier Gaby Badre.

Behandler pasienter

Nå arbeider Badre i Storbritannia, nærmere bestemt på det private sykehuset The London Clinic. Her har han begynt å bruke vektdyner i praksis.

– Det er fremdeles helt klart at dette virker. Vi har mer enn 50 prosent positive resultater, både her og i studien, sier han.

– Ikke logisk


Bjørn Bjorvatn advarer mot å tilby behandling som det ikke er bevist at virker.

Professor Bjørn Bjorvatn, som leder Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer på Haukeland, er overrasket over funnene.

– Det er en interessant tanke i utgangspunktet, men jeg vil gjerne se en studie som dokumenterer at dette har effekt før jeg sier at dette er noe å tenke på. Det høres ikke logisk ut, sier han, men synes samtidig det er spennende at slike helt nye tanker prøves ut.

Sammenligner med kjerringråd

– Men det er vel greit å tilby det til pasienter som opplever selv at det virker? Det har jo ingen negative bivirkninger?

– Nei, men samtidig kan vi ikke anbefale noe uten at vi kan si med en viss sikkerhet at det har en effekt, sier Bjorvatn, som peker på at det finnes mange kjerringråd om søvn. – Bare det at man får et råd, vil alltid gi en viss effekt, konstaterer han.

Referanse:

Rochelle Ackerley, Gaby Badre og Håkan, Olauson, Positive Effects of a Weighted Blanket on Insomnia (PDF), Journal of Sleep Medicine & Disorders 2015

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord