Nav-reformen legger vekt på at personer med midlertidige helseproblemer aller helst skal hjelpes tilbake i arbeidslivet.

Samtidig er Nav under stadig kritikk fra brukere og politikere. Mange etterlyser en større satsing på A-en i Nav, nemlig å få folk i arbeid.

Nav-ansatte presses fra alle kanter

I dette krysspresset finner vi de ansatte i førstelinjen i Nav – de som møter brukerne og vurderer arbeidsevnen deres.

– De ansatte i Nav trenger klarere retningslinjer for hvordan de skal prioritere, og de trenger mer kunnskap om og kontakt med arbeidsmarkedet, sier Heidi Moen Gjersøe, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier, HiOA.

Hun har drevet feltarbeid i to lokale Nav-kontor og fått godt innblikk i Nav-hverdagen. Hun mener at førstelinjen har fått et veldig stort ansvar for det å avklare arbeidsevne og få folk ut i jobb.

– De er utsatt for mye motstridende forventninger og press. De skal kjenne til regelverk og bestemme hvilke rettigheter folk har og kunne avgjøre om klientene oppfyller kriteriene for å få arbeidsavklaringspenger. Samtidig forventes det at de skal kunne vurdere brukernes arbeidsevne og om de har noe ute i arbeidslivet å gjøre. 

– Disse hensynene kan være vanskelige å forene, sier Gjersøe.

Krevende å få folk i jobb

Gjersøe forsker på såkalt arbeidsevnevurdering. Det er den vurderingen som de ansatte i førstelinjen i Nav gjør når de skal vurdere personer med ulike utfordringer, ofte helseproblemer, og hva de har rett på av hjelp fra Nav. Hun ser på både den vurderingen Nav gjør når folk kommer inn i systemet og når de er på vei ut, til arbeid eller varig trygd.

Arbeidsavklaringspenger er hovedytelsen for de som ikke kan være i arbeid på grunn av dårlig helse eller sykdom. Denne ytelsen kan man ha i opptil fire år, men noen får forlenget perioden.

Gjersøe har funnet ut at de ansatte ved lokalkontorene er svært opptatt av å få folk i arbeid. Det kan likevel være vanskelig i praksis med de virkemidlene og ressursene de har til rådighet.  

– Det er krevende å jobbe med å skulle få folk ut i arbeid, og de Nav-ansatte føler stort ansvar for brukerne, sier hun.

Kommer til kort

Hun mener at de Nav-ansatte, særlig i møte med leger og brukere, mangler en kompetanse de forventes å ha.

– De har ikke kompetanse til å vurdere arbeidsevne og arbeidsmarkedet for personer med helseproblemer, særlig i møte med den medisinske kunnskapen som legene har, sier hun.

Gjersøe har inntrykk av at mange av de ansatte føler at de kommer til kort.

– Myndighetene har hatt mange ambisjoner med de nye arbeidsmetodene i Nav. De har tenkt at Nav skal jobbe med arbeidsrettede vurderinger, som krever en viss kompetanse som mange i systemet ikke har eller har mulighet til å tilegne seg i det daglige, sier Gjersøe.

Derfor handler møtene med brukerne oftest om regelverk og stønader, for det er det folk kommer og søker om.

For å møte dilemmaene som dukker opp, anbefaler Gjersøe tydeligere retningslinjer for hvordan de ansatte skal praktisere arbeidslinja.

NAV må endre arbeidsmåte

– NAV-ansatte har liten innflytelse over arbeidsliv og hvem arbeidsgivere ønsker å ansette. De mangler også kultur for å være ute i arbeidsmarkedet og på arbeidsplasser.

Gjersøe mener at den rådende debatten nå er at man vil endre måten man jobber med denne gruppen på. Nav vil prøve å få folk raskere ut i arbeidslivet og følge dem opp ute på arbeidsplassen, heller enn at de skal være i skjermet sektor med arbeidstrening.

Nav vil altså la folk få prøve seg i det ordinære arbeidslivet mye tidligere. Dette krever en annen måte å jobbe på for organisasjonen, ifølge Gjersøe.

Referanser

Heidi Moen Gjersøe. Getting Sick and Disabled People off Temporary Benefit Receipt: Strategies and Dilemmas in the Welfare State’s Frontline. Nordic journal of working life studies, 6(S1), 2016. Doi: http://dx.doi.org/10.19154/njwls.v6i1.4889 Sammendrag.

Heidi Moen Gjersøe. Vurdering av arbeidsevne i NAV: Et spørsmål om kunnskap? Sosiologi i dag, 1/2016. Sammendrag.