Det vi lærer mest av, er å utføre praktiske arbeidsoppgaver og samarbeide med kolleger. Formell utdanning og kurs betyr mindre, viser ny studie fra BI.
Studie er gjennomført blant 830 norske ledere og mellomledere i private og offentlige organisasjoner.
Svarprosenten i studien var 80 prosent, og undersøkelsen ble gjennomført på e-post. I snitt hadde intervjupersonene 15 års arbeidslivserfaring og 3–5 års høyere utdanning.
Resultatene presenteres i boken Organisasjonslæring – fra kunnskap til kompetanse, som nylig ble utgitt på Fagbokforlaget.
Arbeidsplassen handler om veldig mye mer enn arbeid. Det er også en viktig læringsarena der kunnskap, både formell utdannelse og praktisk erfaring, foredles til den kompetanse som er nødvendig for å levere gode arbeidsprestasjoner.
Hvordan lærer vi det som skal til for å gjøre den jobben vi er satt til på best mulig måte? Hvordan foretrekker vi å lære, og hvilke læringsformer gir best effekt
Dette er spørsmål som opptar førsteamanuensis Cathrine Filstad ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.
Hun har gjennomført en omfattende studie blant 830 norske ledere og mellomledere i private og offentlige organisasjoner.
Det gode arbeidsliv
Lederne i undersøkelsen ble først spurt om hva de anser som et godt arbeidsliv, og ble bedt om å oppgi de fem viktigste kriteriene for den gode arbeidsplass. Mer enn sju av ti undersøkte ledere (72 prosent) mener utfordrende arbeidsoppgaver er et viktig kjennetegn for et godt arbeidsliv.
Omtrent halvparten (55 prosent) er opptatt av å få til en god balanse mellom privatliv og arbeidsliv, mens omtrent like mange (54 prosent) ønsker å ha ansvar for egen jobb, tid og oppgaver.
God ledelse (53 prosent) kommer også med på topp 5-listen over kjennetegn ved det gode arbeidsliv.
Mange er også opptatt av arbeidsoppgavene ikke bare skal være utfordrende, men de vil også ha en interessant og meningsfull jobb (48 prosent).
Lærer gjennom praksis
Filstad har i studien kartlagt hvordan mellomlederne og ledere har lært seg å utøve den rollen de har i dag.
Mer enn hver fjerde leder (26 prosent) svarer at den viktigste læringsarenaen er gjennom praktisk utførelse av arbeidsoppgaver. Neste like mange (23 prosent) mener de har lært mest gjennom å praktisere sammen med kolleger eller i samtaler og diskusjon med kolleger (22 prosent).
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
En av åtte intervjupersoner (13 prosent) mener de har lært mest gjennom formell utdanning og faglitteratur, mens 7 prosent oppgir kortere kurs og seminarer som sin viktigste læringskilde.
7 prosent svarer at de lærer mest gjennom å snakke og diskutere med kunder på prosjekter. Færre enn 1 av 100 oppgir at de har lært mest gjennom å se på (observere) hvordan kolleger løser sine oppgaver.
BI-forskeren har også spurt om hvordan lederne foretrekker å lære i stedet for hva de har lært mest av.
Det er interessant å merke seg at så mange som 16 prosent av de undersøkte lederne svarer at de vil helst lære gjennom kortere kurs og seminarer. Samtidig er det bare 7 prosent av de intervjuede lederne som svarer at det er her de lærer mest.
– Undersøkelsen viser at de viktigste læringsarenaene er på arbeidsplassen. Vi lærer mest gjennom å praktisere og å dele kunnskap med kolleger, oppsumerer Cathrine Filstad.
Hun mener norske organisasjoner har et stort potensial for kunnskapsutvikling ved å fokusere mer på arbeidsplassen som en viktig læringsarena.
Annonse
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Referanse:
Artikkelen baserer seg på Filstad, Cathrine (2010): Organisasjonslæring – fra kunnskap til kompetanse, Fagbokforlaget.
