Oljekultur reduserer risiko

- Man leter etter årsak, ikke skyldige, når en ulykke inntreffer i den norske oljeindustrien. Statlige krav har bidratt til en god sikkerhetskultur og sterk nedgang i alvorlige hendelser, mener antropolog Jacob Kringen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen vil at norsk petroleumssektor skal være best i verden på helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Det skal skje gjennom statlig regulering og kontroll, men først og fremst ved at industrien selv tar ansvar og utvikler egne regler og styringssystemer.

I 2002 introduserte myndighetene et krav om at industrien måtte fremme en god HMS-kultur.

Skal ta sikkerhetsansvar selv

- HMS-regimet på sokkelen har vært utviklet skrittvis siden starten på oljeeventyret og er solid forankret i det norske trepartssamarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, forklarer Kringen, som er antropolog.

Man innså tidlig at industrien selv måtte ta ansvar for styring av risiko i de svært komplekse og krevende arbeidsprosessene på sokkelen.

Etter hvert ble det en allmenn aksept for at sikkerhet forutsetter et godt samspill mellom teknologiske, menneskelige og organisatoriske forhold.

- Myndighetene har fremmet en HMS-kultur som legger vekt på kontinuerlig forbedring, kunnskapsutvikling og læring. Man søker hele tiden å avdekke de dypere årsakene til skader og ulykker, og hvordan disse kan forhindres.

- Om vi ser på utviklingen tilbake til pionertiden, har denne strategien gitt en dramatisk forbedring av arbeidsmiljø- og sikkerhetsforholdene i sektoren, sier Kringen.

Ulykker forklares av kultur

På 1980-tallet kom kulturbegrepet inn i sikkerhetstenkningen.

Katastrofen i Tsjernobyl og de store romfergeulykkene med Challenger og Columbia er eksempelvis blitt forklart med sviktende sikkerhetskultur.

- Grunnleggende normer og antagelser, kommunikasjonsmønstre og overdreven tro på egen fortreffelighet og styringsevne kan representere betydelige risikofaktorer, forklarer antropologen.

Konfliktfylt

Helt uten problemer og kontroverser har ”kultur-satsingen” ikke vært. Det viste seg vanskelig å gjøre kulturen til gjenstand for vanlig myndighetskontroll, og det var også en utfordring å finne ut akkurat hva man skulle legge i begrepet.

- Mye av det vi forbinder med en god HMS-kultur var allerede sentrale elementer i myndighetenes tilsyn med industrien. I tillegg ble kulturbegrepet knyttet opp mot mer grunnleggende konflikter om valg av sikkerhetsfilosofi, sier Kringen, og fortsetter:

- Betyr en god HMS-kultur at ansatte i industrien skal lære seg å tilpasse seg eksisterende risikofaktorer gjennom sikker atferd, eller handler det om å utvikle rammebetingelser som legger til rette for gode og sikre arbeidsforhold?

Antropologen har i sin doktoravhandling gått igjennom og analysert en rekke utfordringer og spørsmål knyttet til introduksjonen av kulturbegrepet, og konkluderer med at dette så langt ikke har fått den strategiske eller praktiske betydningen det var tiltenkt.

Bakgrunn:

Jacob Kringens forsvarer sin doktoravhandling “Culture and Control. Regulation of Risk in the Norwegian Petroleum Industry” fredag 6. mars.

Kringens avhandling er en del av et større forskningsprogram på hele oljesektoren der helse-, miljø- og sikkerhet har vært et av fire prioriterte temaer. Forskningsprogrammet er finansiert av Norges forskningsråd og gjennomføres ved det tverrfaglige Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

Powered by Labrador CMS