Det er langt fra sikkert at forskere ville sett spor av forfedrenes levebrød på en kafé i Tromsø, Bergen eller Oslo. Her i Norge er vi mer kjent for at hver mann og kvinne har sin tue, sjark eller åkerlapp.

På verdensbasis derimot er det ikke uvanlig å koble plantene vi har dyrket til kulturelle forskjeller. Dette kan du for eksempel lese mer om her: Du blir hva du dyrker.

I Kina er det så store forskjeller mellom det risdyrkende sør og det hveteproduserende nord at fenomenet har fått et eget navn – risteorien om kulturforskjeller.

Ris krever samarbeid og fellesskap om blant annet vanningsanlegg, mens hvetebonden klarer seg på egen hånd. I Sør-Kina står gruppetenkningen sterkt, mens landsmennene i nord regnes som mer individualistiske. Forskjellene består blant urbane bykinesere som aldri har dyrket så mye som et ris- eller hvetekorn.

Samhold blant risdyrkere – også på kafé

For å teste denne hypotesen observerte forskere kafégjester i seks store byer i Kina. Nesten 9000 mennesker ble loggført. Ikke hva de bestilte, om det nå var riskaker eller hveteboller, men om de satte seg alene eller i grupper.

Gjestene i sør oppførte seg slik gode risdyrkere skal – de satt helst sammen med andre. I nord – i tråd i tråd med god hvetedyrkerskikk – var de ikke redde for å sitte alene.

Det var neppe faktiske ris- og hvetebønder som dominerte klientellet. Kafélivet i de store kinesiske byene er dominert av en ganske velstående middelklasse uten mye jord under neglene.

Likevel viser de altså en oppførsel som er helt i tråd med forfedrenes leveveier. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng, men forskerne mener studien styrker teorien.

– Vi dokumenterer definitivt at disse forskjellene henger sammen om det dyrkes hvete eller ris i området, sa Thomas Talhelm under en pressekonferanse i forkant av publiseringen.

Stollek avslørte individualistene

En liten stollek ga forskerne enda et poeng. 700 Starbucks-gjester ble, uten at de selv var klar over det, utsatt for et lite eksperiment. Forskerne satte en stol i midtgangen for å se hvordan de reagerte.

Gruppetenkerne i sør trakk gjerne inn magen og smøg seg forbi stolen. Individualistene i nord tok oftere tak i den og løftet den bort.

• Les også: På sporet av den første risbonden

Det var ikke veldig mange som flyttet stolen, faktisk færre enn forskerne hadde trodd, men de mener likevel at de bekrefter de regionale forskjellene.

På spørsmål om han leser for mye inn i stolleken svarer Talhelm at forskjellene var synlige også på tvers av andre mulige forklaringer. Også blant de ansatte i Starbucks-kaffene, som naturlig nok flyttet stoler mye oftere enn kundene, oppførte de seg ulikt i de nordlige og i de sørlige byene.

Du kan altså være så urban du bare vil, bonden i deg kommer til syne på så mange ulike måter.

Referanse:

Thomas Talhelm mfl: Moving chairs in Starbucks: Observational studies find rice-wheat cultural differences in daily life in China. Science Advances, april 2018, doi: 10.1126/sciadv.aap8469. Sammendrag