Hvorfor er europeere og amerikanere individualister, mens japanere og koreanere oftere følger gruppa? Den store kulturelle forskjellen mellom øst og vest kan skyldes plantene vi dyrker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dyrking av ris på rismarker krever mer innsats og samarbeid enn hveteproduksjon. Det kan gjøre noe med kulturen. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Det finnes mange psykologistudier som støtter opp under klisjeen: Folk fra Øst-Asia og Vesten er forskjellige. Amerikansk og europeisk kultur er mer individualistisk mens menneskene i mange østasiatiske kulturer tenker mer kollektivt.
I Vesten dominerer en analytisk tenkemåte, med vekt på logisk resonnering og abstrakte kategorier. Østasiatene tenker oftere holistisk, intuitivt og med fokus på forbindelser mellom ting eller folk. Du kan få et inntrykk av de to tenkemåtene i denne oppgaven:
Hvilke av disse tre orda hører sammen i et par: Tog, buss, skinner.
Analytikeren ville tenke i abstrakte kategorier og si at tog hører sammen med buss – de er begge transportmidler. Den holistiske tenkeren ville i stedet argumentere for at tog og skinner er et par – de hører sammen funksjonelt.
Men hvorfor er det så stor forskjell på tenkemåten til folk fra ulike verdensdeler?
Forskere har undersøkt alt fra religion til gener for å finne svaret. En populær ide har vært moderniseringshypotesen – som sier at vi blir stadig mer individualistiske og analytiske i takt med større rikdom, høyere utdanning og mer kapitalisme i samfunnet.
Men det stemmer slett ikke i alle tilfeller. Rike, moderne Japan og Hong Kong har mye mindre individualistisk kultur enn tilsvarende rike områder i Vesten.
Nå seiler imidlertid en ny hypotese opp av horisonten:
Det hele skyldes ris.
Krevende landbruk
Det er stor forskjell på å dyrke korn som hvete og å dyrke ris på rismarker, argumenterer forsker Thomas Talhelm og hans amerikanske og kinesiske kollegaer i siste utgave av Science.
Risen skal plantes i oversvømte jorder. Praksisen er ofte avhengig av irrigasjonssystemer som det krever mye ressurser både å lage og vedlikeholde. Én bondes vannbruk kan påvirke markene til naboen, så bøndene må også koordinere dyrkinga si.
En gruppe kvinner planter ris. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Det er faktisk beregnet at det kreves dobbelt så mange timers arbeid å dyrke ris som hvete. I praksis betyr dette at risdyrking ikke er noen familiegeskjeft. Det er noe ei hel gruppe – som en landsby – må samarbeide om å få til.
I et samfunn hvor risdyrking er viktig, blir nettopp evnen til godt samarbeid svært verdifull. Det blir viktig å danne tette bånd til gruppa, og unngå adferd som kan skape konflikt.
Og disse trekkene ved risdyrkersamfunnet kan på sikt ha formet både kulturen og personligheten til menneskene som lever i den. En slik påvirkning kan bestå lenge etter at de fleste individene i kulturen har sluttet å jobbe med jordbruk, mener Talhelm og co.
Annonse
De tror at nettopp tradisjonen med risdyrking i Østen er opphavet til gruppetenkningen og den holistiske tilnærminga til tilværelsen som eksisterer her.
I Vesten har derimot hvetedyrking dominert. Siden denne formen for landbruk krever mindre av både arbeid og samarbeid i større grupper, har ikke gruppesamhold vært like viktig her. Tvert imot har korndyrkinga lagt til rette for utviklinga av en mer individualistisk kultur, mener forskerne.
Undersøkte kinesere
Talhelm og kollegaene har gjort flere undersøkelser i Kina for kaste lys over saken. Midtens rike er nemlig det perfekte stedet å undersøke hypotesen.
I de nordlige provinsene av det digre landet dyrkes det hovedsakelig hvete, mens lengre sør er det rismarker som dominerer. Det går et relativt skarpt skille mellom risprovinsene og hveteprovinsene.
Dermed går det an å sammenligne personligheten til mennesker fra forskjellig landbrukstradisjon, men som ellers lever under temmelig like forhold når det gjelder faktorer som språk, religion og styresett.
Forskerne huket inn 1162 kinesiske studenter fra seks ulike steder i landet, og testet dem på flere måter. Dette inkluderte for eksempel tester av deltagernes kulturelle tenkemåte, inkludert graden av individualisme og lojalitet til gruppa.
Innhøsting av hvete. I noen regioner av Kina dominerer hveten. Andre steder dyrkes mest ris. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Noen av prøvene kunne involvere oppgaver som spørsmålet om tog, buss og skinner i teksten over. Andre tester gikk ut på at deltageren skulle tegne modeller av seg selv og menneskene rundt seg. Størrelsen på de ulike figurene sier noe om individualitet og hvor man plasserer seg i gruppa.
Andre tester gikk igjen ut på å måle hvor mye studentene ville straffe og belønne kjente og fremmede samarbeidspartnere, i situasjoner hvor det gikk godt eller dårlig. Slike metoder forteller noe om lojaliteten til gruppa.
Patenter og skilsmisser
Annonse
Resultatene fra de ulike testene tegnet et tydelig bilde, skriver forskerne.
Studentene fra risdistriktene var mer avhengig av og lojale mot gruppa og de tenkte mer holistisk enn deltagerne fra hveteområdene.
Analysene viste også at det var like stor forskjell mellom studentene fra et risområde og et hveteområde som lå inntil hverandre, som på deltagere fra hvete- og risprovinser langt unna hverandre. Dette tyder på at det faktisk er risen som gjorde utslaget, mener forskerne.
De trekker i tillegg fram flere tegn som peker i samme retning.
Risprovinsene har for eksempel lavere skilsmissetall enn hveteprovinsene. Høye nivåer av skilsmisser knyttes blant annet til mer individualisme.
Forskerne har også undersøkt antallet vellykkede patenter for nye oppfinnelser i de ulike delene av Kina.
Forskning har tidligere vist at analytiske tenkere oftere er mer kreative og oppfinnsomme enn holistiske tenkere, skriver Talhelm og co. Og resultatene viste da også at hveteprovinsene hadde markert flere patenter enn risdistriktene, selv når man tok hensyn til ulik rikdom i de aktuelle områdene.
- Denne studien viser at Kinas hveteregioner og risregioner har ulik kultur, skriver forskerne i Science.
De mener dyrkingsformene tilbyr en langt bedre forklaring på de kulturelle forskjellene innad i Kina enn hypotesen om modernisering. Det samme kan gjelde ulikhetene mellom Vesten og Øst-Asia.
- Dette antyder at ris versus hvete kan forklare en del av variansen i tankegang mellom Øst og Vest, men ikke alt, skriver Talhelm og co.
Annonse
For det er viktig å huske at kulturer og personligheter er påvirket av veldig mange ulike faktorer. Det er lite sannsynlig at en enkeltfaktor skal forklare hele forskjellen.
Referanse:
T. Talhelm, X. Zhang, S. Oishi, C. Shimin, D. Duan, X. Lan, S. Kitayama, Large-Scale Psychological Differences Within China Explained by Rice Versus Wheat Agriculture, Science, 9. mai 2014, vol 344, s. 603-607.
