Når og hvor begynte menneskene å dyrke ris? Arkeologene leter etter spor i Kina, der ris gradvis utkonkurrerte ville nøtter og vannkastanjer som mat for 6600 år siden.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ris
- Ris er verdens nest viktigste kornplante (etter hvete) målt i årlig produksjon.
- FNs matvareorganisasjon FAO anslår et globalt forbruk på 448 millioner tonn i 2008/2009.
- Ris hører til gressfamilien. Vanlig ris - Oryza sativa - er utviklet fra vill ris.
- De to viktigste underartene er indica og japonica. Japonica dyrkes særlig i Japan og Korea, indica i Kina og India.
Domestisering
- Domestisering brukes om tilpasning av dyr eller planter til menneskelig miljø - særlig til bruk i landbruk.
- Alle kulturplanter er utviklet fra ville former. Blant de eldste er bygg, hvete og ris.
- Plantene er endret gjennom kunstig seleksjon - utvelgelse av spesielle trekk som er gunstige for dyrking.
Ris - Oryza sativa - har spilt en avgjørende rolle for menneskenes historie. I dag er den bare slått av hvete som matplante og gir mat til en stor del av verdens befolkning.
Risarten som brukes i dag er en menneskeutviklet art som er foredlet fram fra vill ris. Slik foredling kalles på fagspråket domestisering.
"Få "oppfinnelser" i menneskets historie har hatt større betydning enn risplanten. (Foto: iStockphoto)"
Forløperne for dagens domestiserte risplante ble utviklet en gang i yngre steinalder, men vi vet foreløpig ikke hvor eller når.
Mye peker imidlertid mot Kina. I en studie i siste utgave av tidsskriftet Science legger et internasjonalt team av arkeologer fram resultater fra steinalderfunnet Tianluoshan ved nedre del av Changelva (Yangzte) i Kina.
Nøtter og ris
Menneskene som bodde her hadde et variert kosthold av kjøtt, fisk, nøtter – og ris. Eikenøtter og vannkastanjer ble plukket vilt i naturen.
Det ble også vill ris, som arkeologene finner inngikk i kostholdet.
Men prøvene viser også domestisert ris - noe som viser at de også drev jordbruk.
Domestisert ris.(Foto: iStockphoto)
Forskerne finner at andelen domestisert ris i prøvene er økende gjennom et tidsspenn på 300 år.
Kan høstes inn
Professor Manfred Heun ved Universitetet for miljø- og biovitenskap er ekspert på overgangen fra ville til domestiserte kornsorter.
- En bonde vil ha planter som blir modne samtidig, men modningen skjer ikke slik hos ville vekster. Dessuten er småaksene hos vill ris slik at de knekker av og faller ned når risen er moden, forklarer han.
Risblomst. Risplanten har i motsetning til kornslag som hvete og bygg mange småaks. (Foto: iStockphoto)
Steinalderbøndene ønsket seg altså en ris som kunne skjæres og høstes inn. En vesentlig forskjell mellom vill ris og domestisert ris er nettopp at småaksene på domestisert ris ikke brekker ved modning.
Denne forskjellen kan arkeologer bruke til å skille mellom domestisert og vill ris i prøver fra utgravinger.
I prøvene fra Tianluoshan finner forskerteamet at andelen domestisert ris økte fra 27,4 prosent (6900 år siden) til 38,8 prosent (6600 år siden).
Annonse
Som et ytterligere argument viser forskerne også til funn av ulike ugrasarter som typisk kan finnes på rismarker. Også innslaget av ugras i prøvene økte gjennom perioden på 300 år.
Omstridt
Forskerne setter dette i sammenheng med andre funn, og mener at overgangen til dyrking av ris startet i Kina en gang før 8000 år siden, men at utviklingen ennå ikke var sluttført 1400 år seinere.
Fagfeltet er imidlertid preget av uenighet.
Tradisjonell innhøsting av ris i Thailand. Ris er verdens nest viktigste kornsort etter hvete. (Foto: iStockphoto)
Professor Manfred Heun mener at utviklingen av domestiserte former kan ha skjedd raskt. Dette gjelder også for ris, mener han.
Heun viser til at menneskene i steinalderen må ha hatt god forståelse av mekanismene bak utvelgelse av ønskede egenskaper hos matplantene sine.
- Steinalderbonden var ikke dum, og utviklingen kan ha skjedd i løpet av et menneskes levealder, sier han.
Et annet omstridt punkt er om utviklingen av domestisert ris har skjedd en eller flere ganger.
Indica og japonica er to underarter med store genetiske ulikheter. Det er ikke enighet om disse stammer fra en urform utviklet i Kina eller om det har skjedd parallell utvikling i ulike deler av Asia.
Referanse:
D.Q. Fuller, L. Qin, Y. Zheng, X. Chen, G-P. Sun, Z. Zhao, L-A. Hosoya: “The Domestication Process and Domestication Rate in Rice: Spikelet Bases from the Lower Yangtze,” Science Vol. 323, 20. Mars 2009. 10.1126/science.1166605
