Soppfri avling med rekeskall

Et nytt plantevernmiddel laget av rekeskall kan erstatte giften som i dag sprøytes på åkrene for å unngå sopp.

Publisert
Plommer angrepet av sopp. (Foto: Håkon Sparre/UMB)
Plommer angrepet av sopp. (Foto: Håkon Sparre/UMB)

Reke- og krabbeskall behøver ikke bare ende som illeluktende avfall. Skallet er en høypotent ressurs som kan omdannes til plantevernmiddel.

Forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har funnet fram til metoder for å gjøre nytte av avfallet. Hemmeligheten er stoffet kitin, som er hovedbestanddelen i skallet.

Resultatet er et helt nytt produkt; et miljøvennlig anti-soppmiddel til bruk på planter i landbruket.

Forsker Berit Bjugan Aam, som har vært med å utvikle teknologien, er optimistisk:

– Middelet har potensial til å redusere bruken av kjemiske soppdrepende midler betydelig og råstoffet er reke- og krabbeskall, sier hun.

Avfall fra skalldyr finnes i store mengder. Ved hjelp av avansert enzymteknologi kan disse råstoffene fra skalldyrindustrien omdannes til såkalte kitooligosakkarider som ikke er giftige og vil brytes ned i naturen.

Forskerne har funnet at visse typer av disse kitooligosakkarider er kraftige anti-soppmidler. De tror oppfinnelsen har stort kommersielt potensial:

– Markedet er verdensomspennende, prisen vil være konkurransedyktig og kommende EU-regler vil skape etterspørsel etter et alternativ til dagens soppdrepende midler, understreker Aam.

Mindre giftsprøyting

Et duggfriskt eple slik vi vil ha det. (Foto: Håkon Sparre/UMB)
Et duggfriskt eple slik vi vil ha det. (Foto: Håkon Sparre/UMB)

Soppangrep er et stort problem i landbruket over hele verden, på planter som brukes til mat, og på prydblomster. Beregninger viser at cirka ti prosent av verdens landbruksprodukter i dag går tapt på grunn av soppangrep.

Samtidig vet vi at verden står ovenfor en kraftig befolkningsvekst og at tilgjengelig areal for landbruk er mer eller mindre konstant.

Dagens løsning i kampen mot sopp er å sprøyte med kjemiske plantevernmidler.

Stoffene er giftig for både mennesker, dyr og miljø. Man finner rester av de kjemiske soppdreperne i jordsmonn, grunnvann og i maten vi spiser. Sopp blir også motstandsdyktig mot disse kjemikaliene, med det resultat at bonden sprøyter mer.

Denne skjeve utviklingen er det etter hvert blitt politisk vilje til å snu. Det vil komme et nytt EU-regulativ i 2014 som innebærer at de mest giftige plantevernmidlene vil fases ut. Dermed må disse erstattes med mer miljøvennlige alternativer.

Patent

Både enzymteknologer og mikrobiologer ved UMB har vært med på utviklingen av produktet.

– Vi har funnet at kitooligosakkarider av en viss lengde og acetyleringsgrad gir en veldig god beskyttelse på planter mot soppangrep og bruk av kitooligosakkarider vil kunne føre til en betraktelig nedgang i bruken av kjemiske plantevernmidler, sier Arne Tronsmo, professor i mikrobiologi.

Funnet har resultert i en patentsøknad på produktet, og det er opprettet et selskap som med støtte fra Innovasjon Norge, skal drive arbeidet videre.

Selskapet BioChos vil i første omgang jobbe med å utvikle plantevernmiddelet, og teste det ut blant annet på UMBs mange epletrær til sommeren.

Bedre kontroll

Berit Bjugan Aam vant i 2012 en forskerpris på 200 000 kroner for den nye oppfinnelsen og enzymforskningen som ligger bak. (Foto: Håkon Sparre/UMB)
Berit Bjugan Aam vant i 2012 en forskerpris på 200 000 kroner for den nye oppfinnelsen og enzymforskningen som ligger bak. (Foto: Håkon Sparre/UMB)

Forskere ved UMB har i mer enn ti år forsket på enzymer som bryter ned biomasse. Denne forskningen er videreført i utviklingen av soppmiddelet.

Det har lenge vært kjent at kitooligosakkarider har ulike biologiske effekter, og det finnes mye forskning på dette, opplyser Aam:

– Det som er nytt er at vi kan kontrollere prosessene på en mye bedre måte enn før. Dette gjør at vi kan produsere veldefinerte blandinger av kitooligosakkarider.

På denne måten kan forskerne sammenligne effekter av ulike blandinger av kitooligosakkarider i ulike biologiske systemer, og dermed finne ut hva som gir best effekt til ulike formål.

– Vi samarbeider med forskningsgrupper flere steder i verden som ser på ulike bruksområder for våre kitooligosakkarider, og håper å kunne utvikle flere kommersielle anvendelser etter hvert, sier Aam.