Den nye læreplanen krever at eleven skal få selvinnsikt og gjøre reflekterte valg i trafikken.

Dette viser en hovedfagsoppgave i yrkespedagogikk som er utført av høgskolelektor Arnt Olav Dragsten ved trafikklærerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT).

Undersøkelsen viser at trafikklærerne sliter med å fylle den nye veilederrollen som læreplanen gir dem, og at det mangler en kultur for faglig utviklingsarbeid ved trafikkskolene der informantene arbeider.

Fra instruktør til veileder

Den nye læreplanen for førerkortklasse B trådte i kraft på nyåret 2005. I planen flyttes fokus i føreropplæringen fra ferdighetstrening og målorientert instruksjon til en mer problembasert opplæring der eleven skal få større selvinnsikt og gjøre reflekterte valg i trafikken.

- Trafikklærerens rolle endrer seg fra å være instruktør og formidler til å bli veileder for elevene, sier Arnt Olav Dragsten.

- Det er ikke lenger nok å konsentrere seg om kjøretrening i lyskryss og rundkjøringer, elevene skal også veiledes slik at de ser sammenhengene mellom bilkjøring og alder, miljø, personlighet og så videre.

Høgskolelektoren har intervjuet seks trafikklærere ved ulike trafikkskoler, og dessuten satt trafikklærerne sammen i en fokusgruppe for å bearbeide forskjellige tema i læreplanen.

- Undersøkelsen viser at mange av dem føler at de ikke har den kompetansen som skal til for å oppfylle den nye læreplanen. Trafikklærerne har behov for mer opplæring, og det er veldig vanskelig å finne rom for faglig utviklingsarbeid i en travel hverdag på trafikkskolen, sier Arnt Ove Dragsten.

Ingen utviklingskultur

I Norge finnes det cirka 1500 trafikklærere fordelt på 50 trafikkskoler, og mange av skolene er små med få ansatte. Økonomien til trafikkskolen er direkte avhengig av antall elever og kjøretimer som blir gitt, og ofte arbeider trafikklæreren fra tidlig morgen til sen kveld.

Dragstens undersøkelse viser at det verken blir tid eller energi igjen til å sette seg ned og diskutere og studere nye læreplaner.

- Det kan også se ut som trafikkskolene er preget av en individualistisk kultur, der det ikke er noen tradisjon for å jobbe sammen med pedagogiske utfordringer, sier Arnt Olav Dragsten.

- De trafikklærerne jeg intervjuet hadde instruksjon og en mål-middelpedagogikk som utgangspunkt for undervisningen, og det pedagogiske arbeidet er preget av trafikkskolens økonomi og effektivitet.

Anbefaler kursing

Med bakgrunn i denne undersøkelsen anbefaler høgskolelektoren at det utvikles og tilbys etterutdanningskurs for trafikklærere, med fokus på moderne veiledningspedagogikk og problembasert læring.

Kursene bør være praktisk orientert, ikke for kortvarige og forelesningsbaserte og dessuten inngå som en del av arbeidstiden til trafikklærerne.