For første gang i Norge har elevers leseferdigheter i norsk og engelsk blitt sammenlignet i stor skala. Et av de tydeligste funnene er at det er mindre forskjeller på guttene og jentene når de leser på engelsk.

Forskerne bak undersøkelsen har sammenliknet leseferdighetene til 10 000 elever på videregående skoler over hele landet.

De har også sett på hva som kjennetegner elevenes leseferdigheter i engelsk når de begynner på videregående – og sammenligne dette med leseferdighetene deres i norsk på samme tidspunkt.

Dette har de hittil visst lite om.

• Les også: Fisk snakker mange «språk»

Sammenlikner lesing på norsk og engelsk

Å måle leseferdigheter kan være krevende og har i liten grad blitt gjort systematisk i et slikt sammenlignende perspektiv.

– Vi har sammenlignet hvor godt gutter og jenter på studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger leser på engelsk med hvor godt de leser på norsk. Derfor er denne studien viktig, forteller førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik.

Studien er gjennomført ved Universitetet i Oslo, av Brevik i samarbeid med professor Glenn Ole Hellekjær ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) og professor Rolf Vegar Olsen ved Centre for Educational Measurement (CEMO).  

Leseprøvene i første klasse på videregående skal gjøre det mulig å finne de svakeste leserne slik at de får hjelp til å utvikle leseforståelsen sin.

– Denne studien viser likevel at prøvene ikke bare gir nyttig informasjon om de svakeste leserne, men også om de andre elevene, sier professor Glenn Ole Hellekjær.

Mindre forskjeller

Ungdommer i Norge bruker mye engelsk på fritiden.

– Vi vet at engelskfaget har fått stadig større plass i norsk samfunn og skole. Det vi vet mindre om, er hva dette betyr for elevenes leseforståelse på engelsk, sier Brevik.

Resultatene fra studien viser at både elevenes kjønn, studieprogram og leseferdigheter på norsk kan forklare hvor svake eller sterke de er til å lese på engelsk.

Sammenligningen viser at selv om jentene fortsatt skårer høyere på begge prøvene, er det mindre forskjeller mellom gutter og jenter når de leser på engelsk enn når de leser på norsk.

– Guttene er gode lesere på engelsk, sier Brevik.

Det har hun også sett i andre studier, hvor gutter forklarer engelskferdighetene sine med at de spiller mye dataspill på fritiden.

– Det er et interessant funn at kjønnsforskjellene er så små, og det bekrefter resultatene vi over flere år har sett for nasjonale prøver i engelsk for lavere årstrinn. Vi vet fra PISA og andre leseprøver at Norge er et land hvor kjønnsforskjellene i lesing på norsk er svært store i en internasjonal sammenheng, sier professor Rolf Vegar Olsen.

• Les også: Gamere blir gode i engelsk

Norsk og engelsk henger sammen

Internasjonal forskning gir grunn til å anta tre ting i sammenhengen mellom lesing på førstespråket (her: norsk) og andrespråket (her: engelsk):

• Vi leser bedre på førstespråket enn på andrespråket
• Det er en klar sammenheng mellom leseferdigheter på de to språkene.
• Svake lesere må bli bedre lesere på førstespråket før de kan utvikle lesingen på andrespråket.

Resultatene viser at det er enda sterkere sammenheng mellom hvordan elevene leser på førstespråket og andrespråket i Norge, enn i andre deler av verden. Studien viser også at det er klare forskjeller mellom elevenes leseferdigheter i de to språkene: mens noen leser best på norsk, leser andre bedre på engelsk.

Forskjellene mellom elevene på yrkesfag og studiespesialiserende er større for den engelske leseprøven enn for norskprøven.

• Les også: Adoptivbarn har større risiko for språkproblemer

Forskjeller mellom yrkesfag og studiespesialiserende

Funnene viser en tydelig sammenheng mellom elevenes engelskferdigheter og studieprogram.

– Man kan jo tenke seg at dette bare gjenspeiler at elever på studieforberedende er generelt mer skoleflinke eller bedre lesere, uavhengig av hvilket språk de leser på. Men selv når vi sammenlikner elever på de to studieprogrammene med like leseferdigheter i norsk, så presterer yrkesfagelevene svakere på engelskprøven, forklarer Olsen.

Studien bekrefter at elever på studiespesialiserende skårer i snitt bedre enn elever på yrkesfag – både når de leser på norsk og på engelsk.

På studiespesialiserende besvarer elevene i snitt 76 prosent av oppgavene riktig når de leser på norsk og 79 prosent når de leser på engelsk.

På yrkesfag skårer elevene i snitt 64 prosent når de leser på norsk og 56 prosent når de leser på engelsk.

– Vi finner systematiske forskjeller mellom leseferdighetene til elevene på de to studieprogrammene, forklarer Brevik.

Men resultatene viser også tydelig at de aller sterkeste og de svakeste leserne finnes både på yrkesfaglig og studiespesialisende program.

• Les også: Elever på yrkesfag ser mer nytte av engelskfaget enn andre

Norsk og engelsk må ses i sammenheng

– Denne studien bekrefter betydningen av å se lesing på engelsk og norsk mer i sammenheng, både i undervisning og forskning, sier Brevik.

Ludvigsen-utvalget er satt ned av Kunnskapsdepartementet for å vurdere hvordan skolen dekker kompetansen elevene vil trenge i fremtiden.

Brevik mener funnene hennes stemmer godt med utvalgets forslag om å styrke elevenes språkkompetanse på tvers av språk:

– Elevene trenger å lære hvordan de kan utvikle leseferdighetene sine på tvers av språkene. Slik kan de trekke på ferdighetene sine i det ene språket når de møter en tekst de ikke forstår på det andre språket.

Ifølge Brevik handler det om å lære måter å lese på som bidrar til dybdelæring og som hjelper elevene å løse problemer med å forstå en tekst de opplever som vanskelig på engelsk.

– Det er likevel viktig å huske at standardiserte tester kun er ett av flere mål på leseferdigheter. De bør kombineres med andre vurderinger, for eksempel samtaler om tekster i klasserommet og om elevenes bruk av strategier for lesing, understreker Brevik.

Referanse:

Brevik, L.M. m. fl.: The Complexity of Second Language Reading: Investigating the L1–L2 Relationship. Reading in a Foreign Language, 28(2), 161–182. (2016) ISSN 1539-0578 Sammendrag.