Noen barn og unge bruker mye tid på dataspilling hver dag, og både forskere og foreldre har lenge vært bekymret for at dette skal gå ut over de håpefulles skoleprestasjoner.
Men nå viser stadig flere studier at mye dataspilling også kan ha positive virkninger. Mange elever viser forbløffende gode kunnskaper i engelsk.
Fem spilletimer i uken
En svensk studie av niendeklassinger viser at de som spiller dataspill mer enn fem timer i uken er gode i engelsk. Studien er utført av språkforsker Pia Sundqvist og Peter Wikström ved Karlstads Universitet.
– De som spiller mye bruker flere engelske ord med tre stavelser i sine engelskbesvarelser. De får også bedre karakterer enn de som ikke spiller, sier Sundqvist.
Øker ordforrådet
Mange av gamer-elevene foretrekkerspillene World of Warcraft og Counter-Strike. De er på engelsk, og forskeren tror spillene øker ordforrådet.
– Man må både lese engelsk og bygge opp sitt ordforråd for å kunne komme videre i disse spillene, sier Sundqvist.
Studien omfatter bare 77 elever, og forskeren påpeker at det trengs flere studier på områder for å få en bedre innsikt i sammenhengen.
Viktig å se helhetlig på eleven
– Jeg syns den svenske studien har interessante funn, kommenterer førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitet i Oslo. Hun har selv gjort to studier på temaet blant elever i norsk videregående skole.
- Det er veldig bra at noen elever bruker mye engelsk på fritiden. Disse studiene viser at elever som er svake i noen fag, kan være sterke i enkelte andre fag. Vi må derfor se helhetlig på elevene, sier forsker Lisbeth Brevik ved Universitetet i Oslo. (Foto: Universitetet i Oslo)
Den ene studien viser at en gruppe videregående elever som gjorde det svakt i norsk lesing, samtidig viste godt over middels leseferdigheter i engelsk. Alle hadde norsk som hovedspråk, men leste altså betydelig bedre på engelsk enn på norsk.
Disse funnene viser at elever som lett kan bli sett på som å være i faresonen på grunn av resultater under kritisk grense i lesing, kan være svært gode i enkelte fag.
– Vi må derfor se mer på helheten ved den enkelte elevens kompetanse, oppfordrer Brevik.
Liten gruppe som skiller seg ut
Sammen med sine kolleger Rolf Vegar Olsen og Glenn Ole Hellekjær tok hun utgangspunkt i elevenes kartleggingsprøver i lesing i norsk og engelsk på videregående skole. Forskerne så nærmere på over 10 000 elever i førsteåret på videregående skoler, spredt over hele landet.
I alt scoret 463 av disse elevene under 20 prosent på prøven i norsk lesing, noe som er under kritisk grense. Samtidig scoret de 60 prosent eller mer på prøven i engelsk. Elevene gikk både på yrkesfag og studiespesialiserende linjer, og utgjorde 4,5 prosent av alle elevene i studien.
Gutter på yrkesfag utgjorde den største gruppen med store sprik mellom leseferdigheter i norsk og engelsk.
Forskeren ble så nysgjerrig på dette store spriket i norsk- og engelsk-leseferdigheter at hun gjorde en ny studie av noen utvalgte elever i denne gruppen.
Spiller mer enn tre timer pr dag
Brevik identifiserte alle elevene ved en stor, videregående skole som hadde scoret under 20 prosent i norsklesing og over 60 prosent i lesing på engelsk. Alle hadde norsk som sitt førstespråk og gikk på yrkesfag. Alle var gutter.
Så intervjuet hun dem for å finne årsaken til spriket i språkferdigheter.
– De forteller selv at de er dedikerte dataspillere, og spiller engelske online-dataspill i mer enn tre timer i snitt hver dag. De leser instruksjoner og bruker chattefunksjonen aktivt til å skrive og snakke engelsk med motspillere fra alle deler av verden, forteller Brevik.
Velger seg en engelsk fritid
Det viste seg også at alle tilbringer så å si hele fritiden sin på engelsk. Elevene ser på engelskspråklige filmer, og lytter på engelsk musikk. Men ikke nok med det.
– De leser også nyheter i engelske aviser i newsfeeden sin på Facebook, og bare unntaksvis norske nettaviser, forteller hun.
– Det virker som denne gruppen har valgt seg en engelskspråklig fritid. Jeg mener at det er bra at elever bruker mye engelsk i fritiden, sier Brevik.
Hun mener det er spesielt viktig å anerkjenne at en elev som er svak i ett fag, kan være en faglig ressurs i et annet. Hun mener denne studien bekrefter funnene fra Sverige, selv om den bare omfatter en liten gruppe.
Brevik presiserrer at disse funnene ikke betyr at elevene skal få spille i vei på skolen, men at en dyktig lærer kan klare å utnytte engasjementet og kunnskapen elevene har om spill, også i faglige sammenhenger.
Studien er under publisering i boken «Digital expectations and experimences in education» med professor Eyvind Elstad som redaktør.
Kilde:
Pia Sundqvist mf: Out-of-school digital gameplay and in-school L2 English vocabulary outcomes. Sammendrag. Volume 51, July 2015.76. doi:10.1016/j.system.2015.04.001
