Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Elever på yrkesfag syns det er mer nyttig å bruke ulike strategier for lesing i engelsk enn elever på studiespesialisering.

Elever på yrkesfag ser mer nytte av engelskfaget enn andre

Både elevene og lærerne har triks for å gjøre engelskfaget relevant og nyttig. Det kommer fram i en ny studie fra norske videregående skoler.

16.12 2015 05:00

På yrkesfag ser elevene nytten av å bruke strategier i sin egen læringen. Dermed er de også mer aktive i utviklingen av engelskkompetansen sin. 


Lisbeth M. Brevik er førsteamanuensis i engelsk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Stavanger. - Det er viktig at elevene forstår hvorfor de skal lære ulike ting, sier hun.

Dette går frem i av en studie der førsteamanuensis i engelsk, Lisbeth M. Brevik, har sammenlignet klasseromsundervisning ved studieforberedende linjer og yrkesfag i videregående skole. 

Elevene som går studieforberedende løp på videregående skole er de som kan gå direkte til studier ved høgskoler og universiteter, uten å ta noen påbygning.

Målet til Brevik har vært å undersøke hvordan lærere og elever forholder seg til lesestrategier. Det det vil si hvordan de jobber med å få oversikt over teksten og hvordan de tilegner seg kunnskap om det de leser. 

Engelsk ble relevant for yrkesfagelevene

Brevik har gjort observasjoner i ti klasserom, der elevene brukte ulike lesestrategier for å forstå tekster. Å lage sammendrag av teksten eller koble innholdet til elevenes forkunnskaper er eksempler på slike strategier.

– Mens elevene på yrkesfag så en personlig relevans av å bruke lesestrategier i klasserommet, så ikke elevene på studieforberedende nytten av dette. Når de sistnevnte brukte lesestrategier var det  «fordi læreren ba dem om det», sier Brevik.

Behersker oppgavene, men reflekterer lite

Gjennom observasjoner og samtaler med elever på studieforberedende fant Brevik ut at elevene behersket både strategiene og oppgavene, men i liten grad ble utfordret til å reflektere over innholdet de leste eller hvorfor de skulle bruke strategier.

Når elevene viser at de vet hvordan og hvorfor de skal bruke lesestrategier og likevel lar være fordi de ikke ser poenget med det, så tyder det på at elevene mangler erfaring med at dette bidrar til økt forståelse, mener Brevik.

– Det kan handle om at lærerne ikke er ambisiøse nok på elevens vegne og gir dem tekster som er enkle å lese med tilhørende enkle oppgaver.

– Det er et funn som går igjen i internasjonal skoleforskning også, at elevene ofte jobber med å gjengi innhold fra tekster uten å jobbe med dybdelæring. Dersom det er tilfelle, blir det heller ikke like relevant å bruke varierte lesestrategier, sier hun.

– Spør hva de bruker engelsk til

Oppgavene ble heller ikke koblet til elevenes interesser eller på annen måte gjort relevante for dem ut over den konkrete undervisningssituasjonen. Brevik mener dette kan skape problemer for selvstendig læring senere i livet – for eksempel når de samme elevene blir studenter.

– Det er viktig at elevene forstår hvorfor de skal lære ulike ting. Det gir bedre læring, øker motivasjonen og gjør læringen mer meningsfull. I engelsktimene kan læreren for eksempel spørre elevene hva de vil bruke engelsk til og gjerne hva de bruker engelsk til utenfor skolen. Dette øker muligheten for å tilpasse opplæringen til elevenes interesser, motivasjon og behov, sier Brevik.

Så nytten på yrkesfag

Også på yrkesfag brukte elevene lesestrategier i undervisningen. Forskjellen var bare at disse elevene sa de gjorde det fordi det var nyttig for dem. Her så Brevik elever som var langt mer aktive i sin egen læring, og som ga uttrykk for at de brukte lesestrategier på eget initiativ.

Avhengig av hva slags oppgave elevene fikk beskjed om å gjøre, vurderte de hvilke lesestrategier de ville bruke. En elev forklarte at hun alltid lager egne spørsmål til teksten som hun også stiller til medelevene sine. 

«Jeg lager spørsmål og så ber jeg andre stille meg spørsmål. Jeg leser til jeg finner noe jeg synes er viktig i teksten. Så stopper jeg og så stiller jeg noen andre spørsmål om det og ser om de husker det. Og så gjør vi motsatt, og da kan det hende de finner andre ting i teksten som de synes er viktig».

Brevik mener observasjonene på yrkesfag kan henge sammen med funn fra en annen del av studien hennes.

– De fleste elevene på yrkesfag er svakere i lesing både på norsk og engelsk sammenlignet med elevene på studieforberedende. Både lærer og elev arbeider med dette som utgangspunkt. Samtidig er det flere gutter på yrkesfag som er klart bedre lesere i engelsk enn i norsk, noe som kan forklare elevenes positive holdning til å lese på engelsk i klasserommet, sier hun.

Fordeler å yrkesrette engelskfaget

Med et annet utgangspunkt jobber altså lærerne annerledes med elevene. Brevik viser blant annet til et eksempel der arbeidet i engelsktimen ble koblet til elevenes programfag. Basert på en teknisk tegning skrev elevene i fellesskap en manual på engelsk som de skulle bruke i verkstedet dagen etter.

Forskeren forteller at denne studien er en av få studier som har undersøkt undervisning i engelsk på yrkesfag i norsk skole.

– I den offentlige debatten har det vært mye snakk om at yrkesfagene er for lite yrkesrettet. Min forskning støtter opp under at man med fordel kan yrkesrette engelskfaget. Lærerne var gjennomgående flinke til å synliggjøre hvordan arbeidet i engelsktimene var relevant for elevene. Jeg mener dette viser at man ikke nødvendigvis skal være redd for å bruke teoretiske tekster i fellesfagene på yrkesfag, så lenge man knytter det opp mot programfagene eller elevenes interesser.

Brevik forsker nå videre på yrkesfagelevers bruk av engelsk både i og utenfor skolen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.