Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Forskere mener at for å hindre senere språkvansker må det bli mer fokus på språkforståelse i barnehagen.

Adoptivbarn har større risiko for språkproblemer

Barn som er adoptert fra utlandet, kan være sårbare for å utvikle språk- og lesevansker. Det er er viktig å være oppmerksom på hva barna forstår av ord og begreper allerede i barnehagen, mener forsker.

7.9 2016 12:45

Forskerne Anne-Lise Rygvold og Steinar Theie ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo har gjort en studie over flere år der de har sammenlignet språkutvikling hos utenlandsadopterte og ikke-adopterte barn.

Nå er resultatene fra undersøkelsen publisert i tidsskriftet Adoption Quarterly.

Tilsynelatende gode til å uttrykke seg


- Problemer med språkforståelsen blant adoptivbarn er ofte oversett i barnehagen, sier Anne-Lise Rygvold, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Forskerne rekrutterte 80 utenlandsadopterte fireåringer til studien. Barna var fra Kina, Colombia, Korea, Etiopia, Peru, Nepal og Polen. Alderen da de ble adoptert varierte fra tre måneder til to år.

I kontrollgruppen var det 40 ikke-adopterte barn. De hadde norsk som morsmål, var ikke tospråklige og hadde ikke hørselsnedsettelse eller språkvansker.

De aller fleste av de adopterte barna i undersøkelsen kom til Norge da de var små og før de fylte to år. Barna ble først testet ved fireårsalderen og igjen når de gikk i andreklasse. 

De ble testet både med kognitive tester, det vil si IQ-tester, og språktester.

– Problemer med språkforståelsen blant adoptivbarn er ofte oversett i barnehagen. Man tenker gjerne at dette vil gå seg til, sier førsteamanuensis Anne-Lise Rygvold.  

– Disse barna kan tilsynelatende være gode til å uttrykke seg og bruke mange ord, men det er ikke sikkert at de forstår alle ordene de bruker. 

Mer vekt på språkforståelse

Språkforståelse, både muntlig og skriftlig, ser ut å være en ferdighet som utenlandsadopterte barn er sårbare for. Ifølge studien ser de ut til å ha noe større risiko for språklige problemer, sammenlignet med ikke-adopterte barn på samme alder.

Det er derfor viktig å legge mer vekt på språkforståelse allerede i barnehagealder for å forhindre senere vansker, ifølge forskerne.

– Vi mener dette er viktig både gjennom språkstimulering og språkkartlegging i barnehagealder. I skolealder kan mer fokus på hva ord betyr være til god hjelp, sier Rygvold. 

Lesevansker blir mer synlig i tredjeklasse

På skolen kan disse barna ofte lese raskt, men de forstår ikke alltid sammenhengen i det de leser. De har knekt lesekoden og leser i vei uten å tenke over at det å forstå hva de leser, er viktig.

Hvis slike lesevansker blir oversett, vil dette få tydelige konsekvenser i tredjeklasse, ifølge forskerne. Da blir det nemlig viktigere å forstå hva man leser for å henge med i alle fag.

– I tredjeklasse er ikke lesing lenger et fag du skal lære deg, men et verktøy som du skal bruke til annen læring. Da detter disse barna av lasset, sier førsteamanuensis Steinar Theie.

Ved skolealder utvikler språket seg til et nytt nivå, hvor det løsrives fra situasjoner her og nå. Språket blir mer situasjonsuavhengig, på veien mot det akademiske.


- I tredjeklasse er ikke lesing lenger et fag du skal lære deg, det er et verktøy som du skal bruke til annen læring. Da detter disse barna av lasset, sier Steinar Theie, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Når lærevansker blir oppdaget, er det ikke alltid fagfolk går tilbake og ser at lærevanskene kan henge sammen med lesevansker, som igjen kan ha sin årsak i en språkvanske.

– Språk er den viktigste ferdigheten og bakteppet for det meste av læring, sier Theie.

Mangler et robust dagligspråk

Hvis et barn strever med leseforståelse, kan årsaken være problemer med å avkode eller å forstå språket. Eller begge deler.

Avkoding vil si evnen til å gjenkjenne skrevne ord og handler om den tekniske delen av lesingen. 

– Når vi undersøker de adopterte barna, oppdager vi språklige rariteter. De har ikke et robust dagligspråk. Vi må behandle dem som barn i risiko når det gjelder å mestre språket. Det er en gruppe barn som kan streve med leseforståelsen selv om de avkoder som noen prinser og prinsesser, sier Anne-Lise Rygvold.

Barn blir ofte adoptert til Norge i en språksensitiv alder. Internasjonalt adopterte barn skal skifte språk fra sitt begynnende morsmål til et helt nytt språk, som skal bli det nye morsmålet.

Tidligere forskning på barn som ble adoptert i fire til åtte års alderen, viser at barna mistet sitt første språk etter cirka tre til seks måneder i det nye landet, og at de glemte det helt etter ett år.

– Det positive er at vi ser at også mange av barna som er adoptert fra utlandet, har en språkmestring på linje med sine jevnaldrende kun ett til to år etter adopsjonen, sier Rygvold.

– Det er også viktig å trekke frem at selv om vi studerer adoptivbarn som gruppe, så er det store forskjeller i språkforståelsen innenfor denne gruppa og mange tar dette igjen etter kort tid.

Seks råd

Forskerne har flere tips til lærere og barnehagepersonell for hvordan de kan avdekke språkvansker:

  • Vær oppmerksom på barns ordforråd.
  • Snakk om ord og begreper.
  • Vær observant på hva barna forstår.
  • Still spørsmål til barna om hva som skjer på et bilde istedenfor å fortelle barna hva som skjer. «Hvordan kom du fram til det?», «Hva tror du vil skje videre?». Denne type dialog vil også fremtvinge en oversikt over barnas språkmestring.
  • Vær oppmerksom på adferden: Et barn som strever med språkforståelsen vil ofte vise frustrasjon, enten ved å være tilbaketrukken, stille, sinte eller utagerende.
  • Hør på bekymringen fra adoptivforeldre. Forskning viser at de er ressurssterke og følger opp barna sine.

Anbefaler ikke språktesting av alle adoptivbarn

Forskerne Rygvold og Theie ønsker ikke en automatisk språktesting av alle adoptivbarn, men heller at vi er oppmerksomme på språkforståelse og setter inn tiltak der det kreves.

– Det må være en begrunnet kartlegging ved behov. Det er viktig å svare på foreldrenes bekymring. Det er imidlertid ikke sikkert at en slik type generell kartlegging ville avdekket problemer med språkforståelsen hvis en ikke aktivt ser etter dette, sier Rygvold. 

Hun mener det er viktig å styrke barnehagepersonalets evne til å vurdere sårbare barns språkmestring. De ser mange barn over tid, og barnehagen er en arena hvor språkvansker kan fanges opp.

Et viktig budskap fra forskerne er også at vi kan forvente at adoptivbarna, selv om de er sårbare og strever med språkforståelse og leseforståelse, vil kunne ta igjen jevnaldrende etter hvert.

– For å få til dette er det uhyre viktig at de får den nødvendige oppfølgingen i barnehage og skole, sier Theie.

Sårbare barn

Forskerne ved Institutt for spesialpedagogikk jobber i utgangspunktet med mer overordnede problemstillinger, som forskning på barn i risiko. 

– Selv om studien vår omhandler adoptivbarn, kunne det ha vært helt andre barn. Det kunne ha vært fosterhjemsbarn, flyktningbarn eller barn som har opplevd kriser eller traumer i livet sitt. Vi forsøker å finne ut hvordan barns sosiale og kognitive utvikling skjer, hvis de på et tidlig tidspunkt i livet har vært utsatt for en alvorlig livshendelse, sier Rygvold.

– Du vil finne mye av de samme mønstrene hos andre grupper som reagerer fordi de har kommet i en livssituasjon eller er i en livssituasjon som er komplisert på forskjellig vis, sier Theie.

Barna går nå i åttende klasse, og planen er at forskerne skal møte dem igjen.

– Det er spennende å følge disse barna over så lang tid, og vi gleder oss til å se utviklingen disse barna har hatt, sier Rygvold.

Referanse:

Anne-Lise Rygvold og Steinar Theie: Internationally Adopted Children’s Reading Comprehension in Second Grade. Adoption Quarterly, april 2016. DOI: http://dx.doi.org/10.1080/10926755.2016.1182954. (Sammendrag)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse