Dette viser resultatene fra den årlige overvåkingen av helsetilstanden i Norges skoger.

Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) startet i 1986 og gjennomføres av Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) og Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Skogovervåkingen i Norge foregår i dag på to flatesett: Skogens generelle helsetilstand overvåkes ved å registrere kronetetthet, kronefarge, skader og avdøing på rundt 9 500 trær fordelt på cirka 1 700 faste flater spredt over hele landet (landsrepresentativ overvåking).

Dessuten utføres mer dyptgående skogøkologiske analyser på åtte flater for å finne årsakssammenhenger (intensive flater). I tillegg til skogovervåkingen kommer rapporter fra skogskadeobservasjoner registrert i web-databasen Skogskader på Internett.

Økning i kronetetthet

Gjennomsnittlig kronetetthet (mengden levende barnåler eller blader i krona) økte på landsbasis i 2008 både for gran, furu og bjørk.

Dette er første gangen siden 2004 at det ble registrert en tydelig bedring for bartrær, mens det for bjørk bare har vært en svak forbedring.

Sammenlignet med andre europeiske land, er kronetetthet hos gran relativt høy i Norge. Unntaket er Trøndelag, hvor kronetettheten er lavere enn i Europa forøvrig. Dette har sannsynligvis klimatiske årsaker.

Få gule og misfargede trær

I 2008 økte andelen misfargede grantrær i Norge, sammenlignet med året før, mens det for bjørk ble registrert mindre misfarging. Kronefarge hos furu var uforandret. Som forventet er det de eldste trærne som har mest misfarging. Generelt er det lite misfarging hos gran, furu og bjørk i Norge.

Dødeligheten for gran og furu var svært lav med 0,2 prosent av treantallet i 2008. Dødeligheten for bjørk økte imidlertid kraftig og var på hele 1,5 prosent.

Skogøkologi

Mengden av uorganiske nitrogenforbindelser i nedbør har minket de siste ti åra, men nå ser det ut til at denne reduksjonen har stoppet opp.

Grasarten smyle, som er en viktig indikatorart for nitrogen i jord, har økt i mengde på noen av de intensive overvåkingsflatene de siste årene.

I 2008 var eksponeringen av bakkenært ozon i flere tilfeller høyere enn grenseverdier for skader og redusert vekst på vegetasjon.

I 2008 var hele 21,5 prosent av bjørketrærne på de landsrepresentative flatene angrepet av fjellbjørkemåler og andre insekter.

Derimot var det få insekt- og soppskader på bartrærne. Omfanget av skader forårsaket av vind, snø, tørke, frost lå rundt 2 prosent for alle treslagene.

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av værforhold som tørke, frost og vind. Også lange milde og fuktige perioder påvirker helsetilstanden. Slike værforhold kan føre til en oppblomstring av soppsykdommer og insektangrep.

Spesielle skogskader

Gjennom instituttets registreringer og Skogskader på Internett ble det i 2008 rapportert mange spesielle skogskader. Den dominerende skaden var askeskuddsjuke som forårsakes av askeskuddsoppen Chalara fraxinea .

Dette er en ny skadegjører og store deler av Østlandet og Sørlandet, hvor det finnes ask, ble rammet. Den store spredningen kan tyde på at sjukdommen har vært i landet en tid uten å bli oppdaget.

Undersøkelser viste da også at den har vært til stede i hvert fall siden 2006. Sjukdommen har antagelig kommet inn i landet via import av asketrær til bruk i parker og hager, men den kan i tillegg ha kommet luftveien fra Sverige som har hatt askeskuddsjuke i noen år.

Heggspinnmøll fortsatte sine herjinger i 2008 både på Østlandet og i Trøndelag der de angrepne heggetrærne ble innhyllet i et hvitt spøkelsesaktig spinn som beskytter heggspinnlarvene.

Toppskrantingen og avdøingen av grantrær fortsatte også i 2008. Tørkestress er trolig den viktigste årsaken, etterfulgt av honnigsoppangrep og angrep av barkbiller. Det ble rapportert inn mange angrep av bjørkemålere også i 2008.

Mer informasjon:

Skogskader på Internett er en database med beskrivelser av over 200 skadetyper og løpende oversikt over skogskader i Norge. Observasjoner av skogskader kan rapporteres inn til denne databasen. Registreringene gjøres hovedsakelig av skogbrukssjefene og Fylkesmannens landbruksavdeling over hele landet, mens Skog og landskap har det faglige ansvaret, inkludert kvalitetssikring.

Overvåkingsprogram for skogskader er den norske delen av det europeiske skogovervåkingsprogrammet, ICP Forests, som er underlagt FNs konvensjon om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger. Registreringsmetodikken som benyttes er den samme over hele Europa. Dette gjør det mulig å sammenligne resultater på tvers av landegrenser. Skog og landskap koordinerer skogovervåkingsprogrammet i Norge på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Statens forurensningstilsyn (SFT). I tillegg til Skog og landskap deltar Norsk institutt for luftforskning (NILU).