Rundt 20 prosent av grantrærne er invadert av rotkjuka og soppen har dermed svært negativ effekt på økonomien i skogbruket. Like bekymringsfylt er det at rotkjuka fører til en sterkt uønsket reduksjon av skogens evne til å binde og lagre CO2 i form av stående trær.

Patologer og molekylærbiologer ved Skog og landskap har nå for første gang i verden undersøkt hvilke soppgener som er skrudd på under råteutviklingen i grantrær som er invadert av rotkjuka. Flere tusen soppgener er undersøkt.

Spises opp - lever fortsatt

Selv om disse trærne er i ferd med å bli spist opp innvending av soppen, er de fremdeles levende. Det er faktisk vanskelig å se bare med det blotte øye om et tre er angrepet, før etter en vindfelling eller hogst.

Kunnskapen om hvilke skitne triks rotkjuka bruker for å invadere og bryte ned trær kan også brukes til å velge ut og foredle trær som er mer motstandsdyktige mot soppen og dermed bedre produksjonen og CO2 bindingen i skogene våre.

Det man har vært interessert i å finne ut, er om de samme soppgenene styrer nedbrytningsprosessen i forskjellige trær når soppen invaderer under helt naturlige forhold.

Under slike naturlige forhold er graden av råte og hvor mange meter soppen går opp i veden inne i trærne forskjellig og dette påvirker naturlig nok også hvilke soppgener som er skrudd på. Man har dermed funnet ut hvilke gener som er viktige i tidlig og i langt fremskredet råte i stående trær.

Biobrensel

Dersom man kan forstå hvordan rotkjuka bryter ned ligninet og cellulosen i treet, kan sannsynligvis denne kunnskapen brukes til nyttige formål slik som å lage biobrensel av cellulosen i celleveggene fra trær og andre planter.

Kunnskapen om hvilke skitne triks rotkjuka bruker for å invadere og bryte ned trær kan også brukes til å velge ut og foredle trær som er mer motstandsdyktige mot soppen og dermed bedre produksjonen og CO2 bindingen i skogene våre.