Skogbrukets kostnader kartlagt

Skogbrukets kostnader er kartlagt, og viser at verdiskapingen i skogen er størst i skogfylkene på Østlandet. Hedmark er på topp.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hogst og framkjøringen til bilvei krever mye energi og har høye kapitalkostnader. Lave renter og høye lønninger gjøre at skiftkjøring vil være lite lønnsomt. (Foto: Leif Kjøstelsen / Skog og landskap)

KlimaTre

Rapporten Energiforbruk og kostnader – Skog og bioenergi inngår i forskningsprosjektet KlimaTre. 

Hovedformålet for KlimaTre er å dokumentere den betydning den skogbaserte verdikjeden har for klima og verdiskaping.

For å utvikle et klima- og verdiregnskap er det et stort behov for å samle, systematisere og kvalitetssikre de nødvendige data fra alle ledd i kjeden.

KlimaTre støttes av Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Treforedlingsindustriens Bransjeforening, Fondet for Treteknisk forskning/Treindustrien og deltagende bedrifter. Norges Skogeierforbund er prosjekteier og leder av styringsgruppen.

– Dette blir den nye bibelen når det gjelder vurderinger av kostnadsstrukturen i skogbruket, sier økonom og forsker Birger Vennesland.

Sammen med kollegaer ved Norsk institutt for skog og landskap har han gått gjennom energiforbruk og kostnader ved de ulike arbeidsoppgaver som skogbruket består av. Resultatet er en fullstendig oversikt over alle innsatsfaktorene.

I rapporten defineres verdiskaping i et samfunnsøkonomisk perspektiv som bidrag til netto nasjonalprodukt. I skogen skjer verdiskapingen ved at trærne vokser og at de hogges og transporteres til industrien.

Netto verdiskaping fra tømmersalg er størst i skogfylkene på Østlandet, med Hedmark fylke som det fremste.

– Men, det er viktig å være klar over at skogbruket er viktig over store deler av landet, påpeker Vennesland.

– Ikke minst vil kystskogbruket og vestlandsgrana få stor betydning dersom vi ønsker å stimulere til økt avvirkning i det norske skogbruket, avslutter Vennesland.

Mange faktorer spiller inn i skogregnskapet

Kostnader og energiforbruk varierer med hvilke ressurser som høstes, hva slags hogstteknikk som benyttes, hvor langt det er fra hogstfeltet til vei, hvor langt det er fra vei til fabrikk eller sagbruk, og hvordan tømmeret fraktes, om det er på vei, skinner, eller til vanns.

– Dersom politikernes målsetninger om økt bruk av skogsprodukter skal nås er det en forutsetning at håndteringen av råvarene blir mer effektiv og at logistikken blir bedre, påpeker skogøkonomen.

Skognæringen er nevnt i plattformdokumentet til den nye regjeringen, og det foreligger flere konkrete tiltak for å stimulere aktiviteten i norsk skogbruk.

Ifølge den kommende regjeringen er potensialet for verdiskaping stort og skognæringen bør kunne skape nye markedsområder. Ikke minst skal det legges større vekt på klimapolitiske målsettinger i forvaltningen av norske skoger.

– Det er viktig å forske på de metodene og systemene som vi benytter i dag, men det er utrolig viktig at vi også er med og utvikler ny teknologi. Det er helt, helt nødvendig for å redusere kostnadene i skogbruket, forklarer han.

Planting, tynning, hogst og frakt

Det er en rekke karakteristiske trekk ved dagens skogbruk. Planting, rydding og avstandsregulering, det som også kalles tynning, mellom unge trær, utføres delvis manuelt og delvis ved hjelp av motorsag og ryddesag.

– I denne delen av skogproduksjonen er energiforbruket lavt, mens kostnadene, som jo vesentlig er lønnskostnader, er høye, forklarer Vennesland.

Selve hogsten og framkjøringen til bilvei krever derimot et høyt energiforbruk og har høye kapitalkostnader. I denne delen av produksjonen, og med dagens rammebetingelser, så vil lave renter og høye lønninger gjøre at for eksempel skiftkjøring vil være lite lønnsomt.

Lassbæreren er hesten og transportmaskinen i dagens skogbruk. Den frakter tømmeret fra stubben og ut til velteplassen. En lassbærer kjører sakte, og det er mest effektivt og mest kostnadsbesparende med korte kjøreavstander. Her fra Stokmarknes i Hadsel kommune i Nordland. (Foto: Leif Kjøstelsen / Skog og landskap)

– Lave renter og høye lønninger gjør investeringer i maskiner lønnsomme. Overtidsbetaling i forbindelse med kvelds- og nattarbeid vil bidra til å drive lønnsomheten ned.

– Og om det skulle skje noe med utstyret midt på natten, da ruller kronene raskt for skogsmaskineieren, forklarer Vennesland.

Store stokker og korte avstander

Forskningsrapporten beskriver også energiforbruket og kostnadene knyttet til de enkelte etappene fra skogen og til fabrikken eller sagbruket, inkludert tømmertransporten på vei, bane og båt.

I skogen, og når det gjelder produktiviteten til selve hogstmaskinen, så er det størrelsen på de trærne som hogges som betyr mest når det gjelder drivstofforbruk og kostnader. Med hogstmaskin tar det nesten samme tid å hugge et stort tre som et lite tre.

Dette betyr at produktiviteten øker proporsjonalt med økende trestørrelse. Og selve grunnlaget for de store trærne legges tidlig i skogkulturarbeidet, det vil si under valg av frømateriale og planteplass, og tynning.

Når det gjelder lassbæreren, selve hesten og transportmaskinen i dagens skogbruk, den som frakter tømmeret fra stubben og ut til veltplassen ved skogsveien, så er det kjøreavstanden fram til velteplassen som betyr mest når det gjelder energiforbruk og kostnader.

En lassbærer kjører bare med en fart på et par kilometer i timen, og da er det mest effektivt og mest kostnadsbesparende med korte kjøreavstander.

– Et tettere skogsveinett vil gi kortere kjøreavstander. Det vil gi større lønnsomhet for skogeier og maskinentreprenør, forklarer Vennesland.

Når det gjelder energiforbruket ved skogbrukets operasjoner sett under ett, så er de relativt lave sammenliknet med energiinnholdet i selve tømmerstokken som fraktes ut.

Bedre transport gir mer effektivt skogbruk

Skogøkonom Birger Vennesland ved Skog og landskap gjennomfører livssyklusanalyser (LCA) over energiforbruket og klimaeffektene på de ulike prosessene i skogbruket. (Foto: Gisle Bjørneby / Skog og landskap)

Det er høyden over havet, avstanden til kysten og breddegrad som påvirker skogens vokseforhold og dermed mulighetene for å drive skogbruk.

Innlandsskogbruket, som omfatter store deler av Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Akershus og Østfold, står for brorparten av skogsavvirkningen i Norge. I tillegg bidrar også trøndelagsfylkene.

– I disse områdene er det et stort potensial for ytterligere å effektivisere transporten på jernbane. I kystskogbruket ligger potensialet i økt båttransport, påpeker Vennesland.

Når det gjelder selve tømmertransporten, på bil, bane eller båt, så er den både energikrevende og kostnadskrevende.

Dette skyldes i første rekke den varierende kvaliteten på det offentlige veinettet, et sterkt opprustingsbehov for jernbane- og tømmerterminaler, samt behovet for flere kaianlegg ved båttransport.

I sin nye rapport konkluderer Vennesland og kollegene med at det generelt er slik at energiforbruket og kostnadene ved transporten øker med økende avstand mellom velteplassen i skogen, det vil si fra der tømmeret fraktes ut fra skogen, og til og industritomta, der tømmeret ender opp.

Referanse:

Vennesland m.fl: Energiforbruk og kostnader - Skog og bioenergi (pdf), rapport fra Skog og landskap, 14/13.

Powered by Labrador CMS