Enkle tiltak for økt karbonfangst i Akershus

Med enkle midler kan skogeiere i Akershus bidra til økt CO2-binding i skogen og et bedre klima på kloden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Maskinell tynning med flertreaggregat. Aggregatet er fleksibelt. Det kan håndtere trær enkeltvis eller i bunter, og er egnet til å håndtere ulike sortiment. Sagtømmer, massevirke og småvirke til energi kan dermed høstes i samme operasjon. (Foto: Gunnhild Søgaard/Skog og landskap)

En ny rapport om klimarettet skogskjøtsel gir skogeierne i Akershus muligheten til å bidra til å bedre klodens klima.

I tillegg vil tynning og høsting av hogstavfall kunne gi økte mengder fornybar energi.

- Bare ved å plante litt tettere enn i dag vil en i løpet av 90 år kunne binde rundt fem millioner tonn mer CO2.

- Det er nesten like mye CO2 som alle personbiler i Norge slipper ut i løpet av ett år, forteller forsker Gunnhild Søgaard Klimasenteret ved Norsk institutt for skog og landskap.

Sammen med kollega Aksel Granhus har Søgaard studert skogforholdene i fylket, og vurdert hvilke klimatiltak som gir størst effekt.

Eldre trær binder mer CO2, men risiko for råte

Et tilsynelatende enkelt virkemiddel er rett og slett å la skogen bli eldre enn det som er vanlig i dag.

Ved å øke omløpstiden, det vil si den tiden det går fra trærne plantes til de hugges, med 30 år, vil skogen i Akershus kunne vokse og øke CO2-bindingen med fra seks til ni millioner tonn.

- Det negative ved dette tiltaket er at en i flere år framover vil måtte redusere avvirkningen, noe som gir redusert tilgang på et godt råstoff til erstatning for klimabelastende produkter.

- Samtidig er det også en viss risiko ved å la skogen stå så lenge. Økt forekomst av råte og vindfellinger kan redusere noe av klimagevinsten, forklarer Søgaard. 

Tynningshogst i bærlyngskog med granforyngelse. Fra Nittedal kommune i Aksershus. (Foto: John Yngvar Larsson/Skog og landskap)

Avfall som energi

Akershus har i dag et potensiale for å ta ut hogstavfall tilsvarende 530 GWh per år, noe som kan dekke strømforbruket til mer enn 20 000 eneboliger.

- Dersom dette hogstavfallet, i form av greiner og topper etter hogst, erstatter fossilt brennstoff, så vil de årlige CO2-utslippene fra Akershus kunne reduseres med 130 tonn, forteller skogforskeren.

Mer tynningsaktivitet

For å få best mulig kvalitet i skogen tynner skogeieren slik at de beste trærne får bedre vokseforhold. Beregninger, gjort av Søgaard og Granhus, viser at den årlige tømmermengden som tas ut i fylket fra tynninger, allerede i dag utgjør et potensiale på 120 GWh dersom alt brukes til bioenergi.

Denne energimengden rekker til å varme opp nesten 5000 eneboliger.

Gunnhild Søgaard er skogforsker og leder for Klimasenteret ved Norsk institutt for skog og landskap. (Foto: Norsk institutt for skog og landskap)

- I fylkestaksten for Akershus går det fram at det er et stort potensiale for økt tynning, spesielt i gran- og lauvskog, og at energiuttaket fra slik skog kan økes betydelig, forteller Søgaard.

Økt gjødsling i skogen

I følge forskerne gjødsles det svært lite i dag, men potensielt vil økt gjødsling kunne gi økt plantevekst, og øke CO2-opptaket i skog med 380 tonn per år.

- Gjødsling regnes ofte som et svært lønnsomt tiltak. Utført i de rette skogområdene er dette derfor gunstig både økonomisk og klimamessig, avslutter Søgaard.

Referanse:

Søgaard og Granhus: Klimaoptimalt skogbruk. En vurdering av utvalgte skogskjøtseltiltak i Akershus fylke, Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2012.

Powered by Labrador CMS