Vannkraft står bak 99 prosent av kraftproduksjonen i Norge, og vi er sterkt avhengig av denne kraften. Kraftmarkedet er sårbart for variasjoner i vannmengde samtidig som utbygningsmulighetene er meget begrenset. I dag utgjør bioenergi under 10 prosent av det totale energiforbruket her til lands.

- Må tenke nytt

Gjennom Kyoto-avtalen har Norge forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene betydelig, men nå skal det bygges gasskraftverk som vil medføre store klimagassutslipp. Solberg og Trømborg mener at vi må tenke nytt og satse på andre energikilder som er mer stabile enn vannkraft og, ikke minst, nøytrale med hensyn til utslipp av klimagassen CO2.

Sammen forsker de på utvikling av markedet for bioenergi, og spesielt konkurransen om fiber fra skogsvirke.

- Det er mange forhold som spiller inn på utviklingen av skogbasert bioenergi i Norge. Vi analyserer kostnader og flaskehalser for nyetablerte bioenergianlegg, og hvordan ulike virkemidler, som for eksempel investeringsstøtte og pris, vil påvirke bruken av bioenergi, forteller de to forskerne.

- Skogbasert bioenergi vil konkurrere med eksisterende skogindustri om tilgang på trevirke, så det er naturlig å undersøke hvordan denne konkurransen spiller inn på markedet for bioenergi, legger de til.

Potensialet

I dag bidrar bioenergi til omtrent 12 TWh (Terrawatt-timer) i Norge. Skogindustri og vedovner står for hovedbidraget. Men potensialet tilsier en produksjon på nesten det dobbelte.

I følge beregningene til forskerne ved Institutt for naturforvaltning representerer skogråstoff det viktigste potensialet for mer bioenergi.

Skogråstoff har mye ubenyttet kapasitet som energikilde både i fjernvarmeanlegg og sentralvarmeanlegg. Her kan man utnytte eksisterende vannbåren varme, og bytte ut mange av de gamle oljekjelene som slipper ut klimagasser.

Sentralt i modellen forskerne bruker er modellering av tilbudet av tømmer og hogstavfall, transport, bruk av biprodukter for skogindustrien og konkurranseforholdet mellom tømmer til skogindustri og energiproduksjon.

Vil merke økt energipris

Den eksisterende skogindustrien vil indirekte merke økt energipris gjennom prisstigning på massevirke. En prisøkning på 20 øre/kWh vil under dagens forhold medføre en økning på 20-30 prosent i massevirkeprisen. Særlig produksjonen av sponplater og kjemisk masse får svekket lønnsomhet.

Prisen på energi er veldig viktig for investeringer i energiproduksjon. Derfor er prisen også et av de største usikkerhetsmomentene når det kommer til utviklingen av bioenergi. De siste 30 årene har energiforbruket i Norge nesten fordoblet seg. Når etterspørselen av energi øker, kan man også regne med at prisen på energi øker, og vi må forvente en fortsatt økning i kraftprisene.

Men usikkerhet rundt prisutvikling kan gjøre at investeringene i bioenergi går litt treger enn dagens priser skulle tilsi. Med prisene vi har i dag lønner det seg nemlig å bruke bioenergi til varmeproduksjon.

- Modellberegningene våre viser at en økning i varmeprisen fra kr 0,5 kr til 0,7 kr/kWh vil kunne gi en dobling av bioenergiproduksjonen her til lands. Det er spesielt vedovner, pelletskaminer og fjernvarmeanlegg basert på skogråstoff som vil øke, sier Solberg.