Rekordvåt sommer ga færre barkbiller

I over 30 år har forskere overvåket granbarkbillen for å kunne varsle om mulige barkbilleutbrudd. Årets målinger viser at den den store nedbøren i sommer dempet sjansene for billeskader.

Granbarkbillen kan angripe og drepe hele grantrær. Den ble det mest kjente skadeinsektet i Norge i 1970-årene.  (Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum)
Granbarkbillen kan angripe og drepe hele grantrær. Den ble det mest kjente skadeinsektet i Norge i 1970-årene. (Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum)

Granbarkbillen

Granbarkbillen lever under barken på døende eller døde trær, og er en vanlig art i granskog.

Den blir også kalt stor granbarkbille eller typografen.

Under bestemte forhold kan den angripe og drepe helt friske grantrær. På grunn av sin aggresivitet, ble den det mest kjente skadeinsektet i Norge i 1970-årene.

Den har et godt utviklet kjemisk signalsystem og et etablert samarbeid med blåvedsopper, og er derfor i stand til å drepe grantrærne relativt raskt og utnytte dem som ynglemateriale.

Granbarkbillen kan forårsake stor skade på granskog. På 1970-tallet drepte den mer enn fem millioner kubikkmeter granskog på Østlandet, noe som tilsvarer en hel årlig hogst av gran i Norge.

De store utbruddene ble starten på et over 30 år langt overvåkingsprogram av granbarkbillen. I hele landet er det satt ut egne billefeller, og forskerne, i samarbeid med kommuner og fylker, samler inn og teller antallet biller for å kunne varsle nye utbrudd.

Det varierer hvor billene slår til. Mens skadene i Norge har vært små i de siste fem årene, har granbarkbillen drept 3,5 millioner kubikkmeter av gran i Sverige og mer enn 13 millioner kubikkmeter i Slovakia.

Berget av regnet

– De fleste fylker viser markert færre barkbiller etter en sommer med mye nedbør, forteller insektforsker Bjørn Økland.

Sammen med kolleger ved Norsk institutt for skog og landskap tolker han dataene som samles inn fra barkbillefeller i mer enn 100 kommuner hvert år.

– Utbruddet på 1970-tallet fikk stor oppmerksomhet i media. Det ble igangsatt egne forskningsprosjekter for å prøve å avdekke granbarkbillens duftsystemer, for på den måten å kunne lure barkbillene inn i feller, forklarer Økland.

– Det har vært en årlig økning i barkbillebestandene fra årtusenskiftet og fram til 2009. Men i 2010 og 2011 har det vært en generell nedgang. Sannsynligvis skyldes nedgangen det kalde og våte sommerværet, forklarer barkbilleeksperten.

Granbarkbillen er avhengig av varmt og tørt vær for å få god fluktsesong og formering. Billene går i første rekke på nylig døde trær. Problemet for skogeierne oppstår når billene blir mange nok til å gå løs levende trær.

Raske endringer

Mange går i fella tiltrukket av feromonene. (Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap)
Mange går i fella tiltrukket av feromonene. (Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap)

Utviklingen i de siste to årene har gitt en gunstig situasjon for skogeierne. Lite granbarkbiller gir færre drepte trær. Men årets billenivå er fortsatt middels høyt og situasjonen kan raskt endre seg.

– Billene forøker seg raskt om vi får store vindfellinger og mange grantrær som blir liggende i skogen utover en varm sommersesong, forklarer Økland.

– Men det er fortsatt flere ubesvarte spørsmål for å kunne forutse eksakt når utbrudd vil starte, og for å kunne gi mer presis rådgivning til skogbrukerne, understreker han.

Fellefangst fremmer forskning

I år startet et internasjonalt forskningsprosjekt som søker en bedre forståelse av dynamikken i granbarkbillens utbrudd, det vil si hvordan mengden biller og drept skog endrer seg fra år til år.

Barkbilleforskere fra hele Europa var samlet i Uppsala i november for å diskutere planene for forsøkene og for å utveksle erfaringer.

– Hvert deltakerland samler inn data om mengden av biller og drept granskog i de siste 50 årene, forklarer Økland.

– Dette vil gi et helt nytt grunnlag for å studere det kompliserte samspillet mellom mengden av overvintrende biller, vindfall og nye angrep på levende trær, sier han .

De europeiske forskerne skal også samarbeide med nordamerikanske barkbilleforskere. De har andre barkbillearter som har forårsaket formidable skogskader. Mountain pine beetle for eksempel, har alene drept millioner av kubikkmeter med furu i Canada.

Insektforsker Bjørn Økland. (Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap) (Foto: Lars Sandved Dalen/Skog og landskap)
Insektforsker Bjørn Økland. (Foto: Lars Sandved Dalen, Skog og landskap) (Foto: Lars Sandved Dalen/Skog og landskap)

– En slik sammenligning mellom forholdene i Europa og Nord-Amerika kan bli svært interessant, forklarer Økland.

– Mountain pine beetle skiller seg fra granbarkbillen på flere måter. Den går for eksempel ikke på døde trær, men angriper i hovedsak bare levende trær.

– Våre lange tidsserier fra barkbilleovervåkingen i Norge er svært verdifulle i en slik sammenheng – både forskningsmessig og når det gjelder forebygging av nye angrep, avslutter Økland.

Referanse:

Bjørn Økland, Gro Wollebæk og Erik Christiansen: Granbarkbillen – Registrering av bestandsstørrelsene i 2011, Oppdragsrapport 23/2011 fra Skog og landskap.

Powered by Labrador CMS