Barkbilleangrep med boremel og gangmønster i granstammen. (Foto: Jens Martin Persson)

Storm kan gi barkbilleangrep

Stormen Dagmar som rammet Sør-Norge i romjula, blåste ned 700 000 kubikkmeter skog. Nærmere 500 000 kubikkmeter av dette skal være vindfelt i barkbilleland.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi vet at dette betyr en potensiell fare for at barkbillebestanden kan oppformeres og gi ytterligere skader på den skogen som i dag er frisk, sier seniorforsker Paal Krokene ved Skog og landskap.

Granbarkbillen er hele tiden til stede i skogen. Den er et av få insekter hos oss som er i stand til å drepe levende grantrær i stort antall. Dette gjør den til en nøkkelart både økonomisk og økologisk.

Granbarkbillen utnytter kun gran, og angriper ikke furu eller andre treslag. Den er vanlig i granskog nord til Nordland, men finnes ikke på Vestlandet.

Billene livnærer seg vanligvis av svekkede og døende trær, slik som vindfall, ferskt tømmer eller sterkt tørkestressede trær. En plutselig økning av næringstilgangen kan skape svært gunstige forhold for en økt barkbillebestand, spesielt dersom etterfølgende somre er tørre og varme.

Etter en storm vil billene angripe vindfallet de første par årene, og når billepopulasjonen har vokst seg stor kan billene gå løs på stående skog.

Massive angrep på frisk skog

Under slike forhold har vi eksempler på, også i Norge, at billene gjør stor skade på friske trær. I årene etter stormen i 1969 og de påfølgende varme somrene på 1970-tallet, ble 5 millioner kubikkmeter drept av billene. I de hardest rammede kommunene den gang ble 20 prosent av grantrærne drept.

Vindfall etter storm i Sverige. (Foto: Paal Krokene, Skog og landskap)

Gudrun, orkanen som rammet Sør-Sverige i januar 2005, blåste ned 75 millioner kubikkmeter. Selv etter iherdig innsats for å begrense skadene, lå store mengder vindfall igjen sommeren etter.

Etter at billene hadde tatt for seg i dette enorme matfatet, mangedoblet bestanden seg, og billene begynte å gå løs på stående trær, spesielt de som var svekket, men ikke felt, av orkanen. De neste tre årene drepte granbarkbillene tre millioner kubikkmeter gran i Sør-Sverige.

En utklekkingsanstalt for biller

– Fordi friske trær har et velfungerende kjemisk forsvar, må mange biller angripe trærne samtidig for at angrepet skal lykkes. Mange angrep i friske trær fører til stor konkurranse mellom avkommet, dødeligheten blir høy, og det produseres få biller.

– Noen ganger er dødeligheten så høy at det kommer færre biller ut av treet enn det som gikk inn, sier Krokene.

Vindfall derimot er et svært gunstig substrat for billene. Liten forsvarsevne gir lav angrepstetthet, lite konkurranse og meget høy billeproduksjon (opp mot 10–15 døtre per hunn).

– Det betyr at i løpet av en billegenerasjon (det vil si en sommer) kan den lokale billepopulasjonen øke 15 ganger. Avhengig av vindfallets tilstand kan det utnyttes av billene i opptil to somre etter en storm, sier Krokene.

Forebygging det beste mottiltaket

Det er vanskelig, og ikke minst kostbart, å bekjempe et stort barkbilleutbrudd. Fangst av biller i feromonfeller og i fangstvirke har vært forsøkt, men dersom slike tiltak skal ha merkbar effekt må de koordineres over store geografiske områder.

– Det beste og mest effektive tiltaket mot granbarkbillen er forebygging. I første rekke vil det innebære en reduksjon av næringstilgangen slik at billene ikke får tilgang til vindfall, ferskt tømmer eller annet ynglemateriale som de kan oppformere seg i for deretter å angripe stående skog, sier Krokene.

Transport før billesverming

Etter storm og vindfall er uttransport av skadet virke og svekkede trær fra skogen det beste. Dette bør skje før billenes svermesesong starter, det vil si før mai/juni, når dagtemperaturen blir over 20 grader.

Hvis man ikke rekker dette må angrepne trær i hvert fall fjernes fra skogen før den nye billegenerasjonen klekker i slutten av juli. Dette er også nedfelt i forskriften om bærekraftig skogbruk.

Dersom billene får anledning til å bli mange, kan det bety starten på et stort og langvarig utbrudd. Langvarig tørke og andre faktorer som svekker trærnes motstandskraft vil dessuten kunne gjøre det lettere for billene å erobre trær. Svekkede trær og vindfalltømmer er drivstoffet til et barkbilleutbrudd av større format.

Ikke bare granbarkbillen

– Etter store vindfellinger er det granbarkbillen som gir størst grunn til bekymring fordi denne kan bevege seg over på de friske trærne. Men det finnes flere andre barkbiller som angriper vindfall av både gran og furu.

– Mange av disse kan gi store økonomiske tap fordi de smitter trærne med blåvedsopp som misfarger veden og gjør stokkene uegnet som sagtømmer, avslutter Krokene.

Powered by Labrador CMS