– Hvert år tilføres det mellom tre og fire millioner kubikkmeter død ved. Med fratrekk for nedbrytning og uttak til vedfyring, har vi en netto økning på mellom to og tre millioner kubikkmeter død ved hvert år, forteller forsker Ken Olaf Storaunet.

Han og hans kolleger ved Norsk institutt for skog og landskap studerer gamle stubber og trær for å skaffe til veie kunnskap om skogens historie.

Skoghistorien forteller om hvordan skogen var og hvordan den ble brukt i tidligere tider – fra tida etter Svartedauden og fram til i dag.

De siste to årene har Storaunet gått gjennom data for registrering av død ved og kommet opp med nye estimater for hvor mye død ved som befinner seg i de norske skoger. Blant annet har han benyttet seg av data innsamlet i Landsskogtakseringen, en årlig registrering av skogens tilstand og tilvekst i Norge.

– Det har vært en økning i tilførselen av død ved, forteller Storaunet.

– I perioden 1996 til 2010 har mengden død ved økt med cirka 32 millioner kubikkmeter, fra 61 til cirka 93 millioner kubikkmeter. Det er en økning på 54 prosent på under 15 år. I gjennomsnitt på alt skogareal i Norge finner en i dag cirka 12 kubikkmeter død ved per hektar.

Jo mer død ved en har, jo bedre er det for artsmangfoldet knyttet til disse livsmiljøene. Men hva er årsaken til at mengden død ved har økt så mye i perioden 1996 til 2010?

– Årsaken er at det hogges mindre tømmer enn det som vokser til. Det blir en akkumulering av døde trær på det arealet av skogen som ikke hogges, forteller Storaunet.

Registreringene viser at mengden død ved ikke øker med høyden over havet, slik mange har antatt.

– Nei, tvert i mot. Økningen i død ved-mengde er større lenger ned, forteller skogforskeren.

Tallene viser også en økning for de store dimensjonene.

– Det er små og midlere dimensjoner som står for det meste av økningen, selv om også død ved i store dimensjoner øker, sier Storaunet.

Bedre i gamle dager?

– Hvordan var det så med død ved i gamle dager?

– Landsskogtakseringen startet sine registreringer allerede i 1919. Men den gang var det ikke for å ta vare på artsmangfoldet de registrerte død, det var for å få oversikt over ved til brensel, poengterer Storaunet.

– Hvor mye død ved var det ved Landsskogtakseringens første takst, i perioden 1919-1931?

– Grovt sett har det vært en firedobling av mengden død ved siden 1925 – fra cirka 3 kubikkmeter per hektar i 1925, til nærmere 12 kubikkmeter per hektar i 2010. Men mengden i 1925 er et relativt grovt estimat, siden kun det som var brukbart til ved ble registrert, forteller Storaunet.

Norge har et mindre skogareal enn Sverige og Finland, men sammenligninger viser at mengden død ved per hektar er høyere.

– Det er litt ulike årstall som ligger til grunn for de ulike landene, samtidig som registreringsmetodikken er noe forskjellig, men vi har beregnet at Norge har cirka 20 prosent mer død ved per hektar sammenlignet med Sverige, og cirka 65 prosent mer enn i Finland.

Sett i forhold til mengden levende ved, så har det også vært en stor økning i mengden dødt virke.

– Den gangen på 1920-tallet var det cirka to prosent død ved i forhold til stående kubikkmasse, det vil si volumet av trærne i skogen, mens i dag er dette forholdet cirka 10 prosent, sier Storaunet.

– Kan man studere produksjonsområder kontra verneområder når det gjelder død ved?

– Jo, det går an, men utfordringen er at svært få prøveflater i Landsskogtakseringens data ligger i verneområder, forteller Storaunet.

– Cirka 400 av prøveflatene befinner seg i verneområder. Det innebærer at vi kan si noe om død ved-mengden i verneområder nasjonalt, men ikke hvis en ønsker å dele dette inn i regioner, skogtyper, høydelag, treslag eller lignende.

Også måten skogen blir utnyttet på påvirker mengden død ved som blir liggende igjen.

– Tidligere tok man ut nesten alt som var av død ved, påpeker Storaunet.

Det er også forskjell på hvor mye død ved som finnes i de ulike skogtypene.

– Feltstudier i lite påvirket naturskog i Skandinavia viser at en finner cirka 80 kubikkmeter død ved per hektar i grandominert skog, og cirka 55 kubikkmeter død ved i furudominert skog, forteller Storaunet.

– Sammenlignet med dette, har gjennomsnittlig mengde død ved på alt areal med produktiv skog økt fra cirka fire prosent i 1925 til cirka 18 prosent i 2010.

Men en ting er mengden dødt virke, noe annet er kvaliteten.

- For eksempel er mengden død-ved av gran med diameter over 50 cm, mindre enn fem prosent av det den ville vært i en upåvirket skog, påpeker Storaunet.

- Mengden død-ved av grov furu og osp er trolig enda mindre i drevet skog, og brent død-ved er så godt som fraværende.

Direktoratet for naturforvaltning har nylig bevilget midler for å digitalisere de første landsskogtakseringene, noe som gleder skoghistorikerne.

– Dette er svært positivt. Det vil gjøre det enklere for forskere å få tilgang til disse viktige skoghistoriske dataene, samt at registreringene fra den gang trolig vil gi oss kunnskap om skogen som det ikke var fokus på da, sier Storaunet.

Politisk spørsmål

Død ved er et viktig livsmiljø for mange rødlistearter, men hvor mye død ved er optimalt for artsmangfoldet?

– Generelt kan en si at jo mer død ved en har, jo bedre vil det være for artsmangfoldet. Men når vi driver skogbruk så blir det jo naturligvis mindre død ved enn det ellers ville vært, poengterer Storaunet.

– Analyser av data samlet gjennom blant annet Miljøregistreringer i skog-prosjektet, viser at hvis en dobler mengden død ved så får en inn cirka 10 nye kjukearter som lever på dødt virke. Hvor mye død ved vi skal ha i skogen er derfor et politisk spørsmål, svarer skogforsker Storaunet.

– Uansett er det mye som tyder på at mengden død ved i norske skoger vil øke i årene framover. Kurven over død ved-utviklingen i granskog vil trolig flate ut, mens jeg tror at mengden død ved i furuskog vil fortsette å øke.

– Kanskje får vi så mye som 25 prosent død ved sammenlignet med lite påvirket naturskog innen 2025, avslutter han.