Sterk vind skader skogen direkte og indirekte. Direkte ved at trærne blåser ned. Indirekte ved at vindskadet skog gir grobunn for skadeinsekter og råtesopp.
Vindfall og brekte stammer på granskog som er åpnet opp. (Foto: Karine Bogsti)
Storm er blant de viktigste skadeårsakene på skog i vår del av verden. Storm og orkanepisoder er dobbelt ugunstig for skogene.
Vindskadene viser seg på flere måter, både som bladskader, nålefall, skjeve trær og i verste fall stammebrekk eller rotvelt.
Hvor mye vind norske skoger tåler er svært variabelt. Trær med gode styrkeegenskaper, som er relativt beskjedne i toppen (har relativt liten krone) og med god forankring i stabile jordmasser er minst utsatt for skade.
Bestander av trær som står tett og med et lukket kronetak støtter hverandre mot vinden og den samlede forankringen i røttene er stor.
- Risikoen for direkte skader av vind er størst for høye trær som står utsatt til i utkanten av skogområdene, og verst er det for høye trær som har en dårlig rotforankring.
- Når det stormer som verst er grana det av våre viktigste treslag som er minst motstandsdyktig. Deretter kommer furu og bjørk, forteller forsker Bernt-Håvard Øyen ved Skog og landskap.
18 millioner kubikkmeter
Forskere ved Skog og landskap har bygget en datamodell for å beregne skogskader på Østlandet som følge av sterk storm, en såkalt 100-årsstorm. Dette er stormer som er så sterke at de inntreffer kun en gang per århundre.
Ut fra disse modellene er det anslått at rundt 18 millioner kubikkmeter trevirke ville blåst ned i denne landsdelen ved en 100-års storm.
Det utgjør omtrent 4,4 prosent av den stående kubikkmassen trær. I januar 2005 ble 75 millioner kubikkmeter trær i Europa felt av stormen “Gudrun”.
Direkte og indirekte skader
- En økning i frekvensen av episoder med sterk vind, økt nedbørsmengde og våt jord vinterstid er faktorer som sammen vil bidra til økt vindfelling. Faren for at trær velter på rot øker når jorda er vannmettet og rotfestet er svakt.
- Mange steder i Norge er det et tynt jorddekke eller høy grunnvannsstand som gjør at røttene ikke trenger særlig dypt, fortsetter Øyen.
Omfattende vindskader på store løvtrær ved Alby i Moss. (Foto: Torstein Kvamme)
Vindfelt skog representerer også en rekke indirekte problemer. Barkbilleoppblomstring er det mest alvorlige, som ved den store epidemien på 1970-tallet etter stormen i Akershus og Sør-Hedmark i november 1969.
Redusert tømmerpris og kvalitet på tømmeret, økte driftskostnader, lagringskostnader for tømmer og redusert omløpstid er andre alvorlige følger av at skogen blåses over ende.
- Vi kan vente en økning i stormskader, særlig om høsten og vinteren. Høyere temperatur og mer nedbør om høsten vil svekke trærnes rotfeste. Vindfelt skog gir også økt risiko for erosjon og ras, sier Øyen.
- Med et varmere klima risikerer vi også å få to generasjoner av granbarkbillen og dermed to angrepsperioder per sommer. En tidlig på sommeren som i dag, og en ny periode i august/september. Dette kan få alvorlige konsekvenser for skogbruket.
