Trær som får stå lenge, gir større artsrikdom. Står det igjen grupper av trær etter flatehogst, så øker overlevelsessjansene for mange av artene som lever i skogen.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Dersom skogbruket lar grupper av trær bli stående igjen ved flatehogst, øker overlevelsessjansene for mange arter som lever i skogen. (Foto: Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap)
Snauhogst påvirker mange planter og dyr negativt. Det har skogbruket tatt hensyn til, og i over 20 år er det satt igjen trær – livløpstrær – og tatt andre hensyn når det flatehogges.
Slike miljøhensyn ved slutthogst har blitt vanlig både i Nord-Europa, Nord-Amerika og Australia. Men selv om det har vært gjennomført flere studier av effekten, har det hittil vært uklart hvor stor betydning disse miljøhensynene har.
Nå har et internasjonalt team, blant annet med forskere fra NMBU, analysert data fra 78 studier rundt om i verden, inkludert Norge.
Arbeidet er publisert i en artikkel i Journal of Applied Ecology, og resultatene er klare: Arter som hører hjemme i skogen har bedre sjanser for å overleve hvis trær settes igjen når skogen hogges, sammenlignet med områder der det hogges helt snaut.
Og jo større hensyn som tas til naturen, jo bedre er effekten. Det blir både flere arter og flere individer av hver art.
– Å sette igjen trær og tregrupper på hogstflater har positive effekter både for arter som liker skyggefull skog og for arter som lever i åpne skogshabitater, sier Anne Sverdrup-Thygeson, som har deltatt i studien.
Likevel er eldre skog generelt sett et bedre oppholdssted for skogsartene enn flatehogstarealer hvor trær står igjen.
Miljøhensyn ved flatehogst har god effekt, men det er ingen vidunderkur for bevaring av biologisk mangfold. Ulike bevaringstiltak må kombineres, og for noen skogsarter er større verneområder en forutsetning for at de skal klare seg i skoglandskapet på lengre sikt.
Mengden av trær som settes igjen på hogstflatene varierer sterkt mellom ulike regioner. I Nord-Europa er nivåene vanligvis fra tre til ti prosent. Gjennomsnittet i undersøkelsen ligger på 30 prosent.
Analysene viser at den positive effekten på skogsarter øker med mengden trær som står igjen etter hogsten. For å oppnå gode resultater for artsmangfoldet er det derfor viktig at det settes igjen nok trær.
Dessuten viser det seg at den positive effekten på artsrikdommen i skogen, øker over tid. Det viser at det er viktig å sette igjen trær og tregrupper også på lang sikt.
Forskerne har også analysert effekten av livsløpstrær på arter som lever i åpne områder i skoglandskap. I naturlig skog oppstår slike åpne områder etter forstyrrelser som brann og storm. Også av artene som er tilknyttet åpne habitater, er det både flere arter og flere individer i hogstområder med livsløpstrær.
En fersk rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom NMBU, NINA og Norskog har sett på hvordan ulike miljøhensyn i norsk skogbruk fungerer. Også der er en av konklusjonene at omfanget av slutthogsthensyn er viktig for artsmangfoldet.
Skogvern og skogbrukets miljøtiltak utfyller hverandre og er alle nødvendige for å bidra til et variert og rikt skoglandskap, ifølge forskerne.
Referanser:
Katja Fedrowitz, Julia Koricheva, Susan C. Baker, David B. Lindenmayer, Brian Palik, Raul Rosenvald, William Beese, Jerry F. Franklin, Jari Kouki, Ellen Macdonald, Christian Messier, Anne Sverdrup-Thygeson og Lena Gustafsson, Can retention forestry help conserve biodiversity? A meta-analysis, Journal of Applied Ecology, doi: 10.1111/1365-2664.12289
