Venter storangrep i Sør-Norge
Om kort tid skyter fjellbjørka knopper, og i år ventes storangrep av målerlarver - populært kalt lauvmakk - i Sør-Norge. Larvene har stor kapasitet til å ødelegge.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Målerlarvene angriper først knoppene og vil senere umiddelbart begynne å ete på bladene.
- I våre nordligste fylker har slike insekter snauspist bjørka i flere år, og i år venter vi storangrep i Sør-Norge, sier seniorforsker Svein Solberg ved Skog og landskap.
Den viktigste arten er fjellbjørkmåleren, men andre arter kan også være med.
- Målerangrepene dukker opp med 9-10 års mellomrom og varer gjerne 3-4 år. Bjørka kan bli fullstendig ribbet for blader, og gamle trær kan dø av skaden, sier Solberg.
Det forrige storangrepet i Sør- og Midt-Norge startet i 1998, og i fjor kom det flere meldinger om at et nytt utbrudd er under oppbygging.
Kort liv
Disse insektene lever bare ett år:
I september/oktober kan du nattestid se voksne, sommerfugler sverme rundt lyskilder. Etter å ha paret seg, legger hunnene egg på bjørkekvistene.
Eggene klekker neste år ved lauvsprett; og larvene begynner å ete på de nyutsprungne bladene.
Rundt midten av juli er larvene ferdig utvokst, og krabber ned i skogbunnen for å forpuppe seg. På høsten krabber voksne sommerfugler ut av puppehylstret, klare til å parre seg og legge egg.
Send rapport!
Norsk institutt for skog og landskap har en database hvor en kan rapportere all slags skader på skogen.
- Vi vil gjerne ha meldinger om angrep av lauvmakk til denne databasen, sier Solberg.
Her er det mulig å tegne inn angrepne områder på et kart. Skog og landskap håper på å få mange rapporter om angrepene på fjellbjørka, gjerne med kartskisser over utbredelsen.
På samme webside finner en også bilder og beskrivelser av ulike insekter.
Overvåking av skadene med satellitt
Skog og landskap vil også kartlegge skadene fortløpende med satellittdata, i samarbeid med Universitetet i Lund, Sverige.
Dette er en del av et utviklingsarbeid for satellittbasert skoghelseovervåking. Satellittkartene vil bli sammenliknet med rapportene som blir innsendt til instituttets database.