Henter 9000 år gamle klimadata

Eldgamle furustokker forteller hvordan somrene var i førhistorisk tid. Dette blir snadder for klimaforskerne.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Helene Løvstrand Svarva henter opp en eldgammel furustokk fra Øvre Teppingtjønn i Bøverdalen. Når biologene har saget av sin prøveskive, går stokken igjen til vanns. (Foto: Terje Thun)

Langt oppe i Bøverdalen i Lom kommune, flere hundre meter over dagens skoggrense, har forskere fra NTNU gått på jakt etter fortida.

Her har de plasket rundt i myrer og fjelltjern og dradd opp rester av furutrær som vokste i området en gang da klimaet var mildere.

Hvorfor? Blant annet for å skaffe mer kunnskap om naturlige klimavariasjoner i en tid da mennesket ennå ikke hadde begynt å tukle med tingene.

Blant Norges eldste

Trevirke som ligger oksygenfritt i vann eller myr, kan holde seg nærmest ubegrenset. Selv om trærne i Bøverdalen gikk over ende i en uendelig fjern fortid, var det derfor friske og fine stammer førsteamanuensis Terje Thun ved NTNU og masterstudenten Helene Løvstrand Svarva i sommer trakk på land.

Radiologisk datering har nå vist at de eldste stokkene er et sted rundt 9000 år gamle. Stort eldre tremateriale finnes ikke her til lands. Den siste istida, som endte for om lag 10 000 år siden, gjorde ende på all skog som måtte ha eksistert tidligere.

Årringene forteller

Thun og Løvstrand Svarva arbeider med dendrokronologi. Det er en dateringsmetode for treverk, basert på variasjon og mønstre i årringene. Ringene og avstanden mellom dem varierer med vekstforholdene hvert enkelte år treet levde.

Slik kan man avlese litt av hvert om både temperaturer, nedbør og voksested – når treet slo rot og når det ble felt.

Trevirke som ligger oksygenfritt i vann eller myr, kan holde seg nærmest ubegrenset. Hittil har norske dendrokronologer spunnet et finmasket nett med grunnkurver tilbake til 700-tallet. (Foto: Terje Thun)

Trær som har levd i samme område på samme tid, vil ha nokså likt årringmønster. Ved å arbeide seg bakover til stadig eldre tømmer har dendrokronologene kunnet bygge opp tabellserier.

De kalles grunnkurver og gjelder innenfor begrensede områder med noenlunde like vekstforhold. Hvis årringmønsteret i en treprøve samsvarer med en eksisterende grunnkurve, er dateringen grei.

Hittil har norske dendrokronologer spunnet et finmasket nett med grunnkurver tilbake til 700-tallet. Det er basert på bygningsmaterialer. Ute i naturen, på tørt land, har Thun og kolleger funnet døde stubber som kan dateres til 1221.

– Men hvis vi ville se på eldre materiale, måtte vi lete under vann, sier Thun.

Rekonstruere klimaet

Av stokkene fra Bøverdalen har Thun og Løvstrand Svarva nå bygd opp nye grunnkurver: en serie som dekker en periode på 500 år, og en annen som dekker 300 år.

Professorens drøm er å lage en sammenhengende serie for alle de 9000 årene. – Hvis vi bare får tømt noen tjern for gamle stokker i noen år framover, kan vi få det til, tror han.

– En slik serie vil vise naturlige klimavariasjoner i hele perioden. Og i kombinasjon med isotopundersøkelser og isbreforskning vil klimaforskere kunne rekonstruere klimaet i Midt-Norge helt fra siste istid til i dag, sier Terje Thun.

Powered by Labrador CMS