Juletresdyrkerne håper at forskning på manuell “topping” (klipping av toppskudd) gir like gode resultater – og et lite forsprang. For om to år er hormonpreparatet trolig forbudt også i Danmark.

– En veldig sterk tilvekst gir dårlig juletrekvalitet og redusert pris til dyrkerne, sier forskningsleder Arne Sæbø ved Bioforsk Vest.

Sammen med Norsk Pyntegrønt Forsøksring har Bioforsk startet et arbeid for å utvikle billige og effektive topping-metoder uten bruk av kjemiske midler.

Forbudt i Norge

– For oss dyrkere i Norge har bruken av Pomoxon i danske trær vært en alvorlig utfordring. Det har ikke vært tillatt i Norge, men i 2012 blir det også trukket fra EU-markedet.

– Dermed blir det ikke lengre konkurransevridende, sier daglig leder Steinar Haugse i Norsk Pyntegrønt.

Danskene har også begynt å se på alternative metoder, men Norge var først ute og har skaffet seg et lite forsprang på dette området.

Samtidig mener Haugse at hvis danskene greier å skaffe tilveie dokumentasjon for fortsatt bruk av hormonpreparatet, bør det måtte revurderes også i Norge.

Stor etterspørsel

Den harde fjorårsvinteren gjør at det i år er lite juletrær på markedet. Frosten skadet ikke bare plantasjer i Norge, men også på Jylland og Nord-Tyskland. Dermed er det vanskelig å dekke opp med økt import.

Derfor tror Haugse at det blir mangel på juletrær enkelte steder.

– Det slår tilfeldig ut med hvilke aktører som kan få for lite trær. Enkelte tettsteder kan få for lite, mens store byer kan få dekket etterspørselen.

Etterspørselen gjør at produsentene tærer litt på “lageret”. For noen år siden var gjennomsnittelig trehøyde to meter. Nå er den 1,75, og det betyr at det er behov for å øke produksjonen.

Målet til Norsk Pyntegrønt er at det plantes ut to millioner trær i året. Det er antatt forbruk av juletrær i Norge. Fra 970 000 trær i 2007 ble det i år plantet ut nærmere 1,5 millioner trær i Norge.

Dermed nærmer de seg målet som betyr at Norge blir sjølforsynt med juletre. Samtidig skal kvaliteten økes – uten hormoner.

Må kutte toppskudd

– Det er stor forskjell hvordan artene av juletrær reagerer på topping, sier Arne Sæbø.

I vanlig gran går det bra å kutte toppskuddet om vinteren eller våren for å tilpasse avstanden mellom greinkransene, men i edelgran er dette ikke en brukbar metode.

Dyrkerne må vente i to år før de får flere svar på hvilke metode som er mest effektiv.

Prosjektet er kommet halvveis, men viser lovende resultater. Det gjelder både ved at man fjerner nåler og gjør andre inngrep i trærne.

– Behandlingene tar mer tid enn sprøyting, men metodene som viser seg å være mest effektive er likevel ikke så avskrekkende arbeidskrevende, sier Sæbø.

30 prosent reduksjon

Målet er å kunne redusere toppskuddveksten med om lag 30 prosent sammenliknet med ubehandlede trær. Ingen forsøk nådde denne målsettingen i år.

Men flere behandlinger ga over 15 prosent reduksjon, og til neste år skal en kombinere de behandlingene som har fungert best.

Forskningsleder Sæbø føler seg derfor trygg på at dyrkerne skal kunne få metoder som gir bedre kvalitet og økonomi med manuell behandling.

– Det er all grunn til å være optimister i næringa. De som satser i Norge produserer like bra kvalitet som i Danmark. Vi har kvalitetsproduksjon og kunnskap, og med stadig økende produksjon lover det godt for norske juletrær i framtida, mener Sæbø.