– Mange velger fremdeles gran som juletre. Det er det som er Juletreet for de fleste, sier juletreforsker Jan-Ole Skage ved Norsk institutt for skog og landskap.

Folk er opptatt av at juletreet ikke skal drysse, men velger likevel norsk gran.

– Vi har over ti ulike arter å velge mellom, og de fleste av dem drysser mindre enn den tradisjonelle grana, forteller Skage.

Sammen med kolleger har han laget en Juletreguide som kan hjelpe deg med å forlenge levetiden til juletreet ditt.

Det viktigste er akklimatisering

Berit Skåtøy er en av bidragsyterne til juletreguiden. Hun forteller at akklimatiseringen fra kulda ute til varmen inne er viktig.

– Det er her det syndes mest, forteller hun.

– La treet stå mellomlagret et sted der det lunes før du tar det inn i stua. Dersom du tar treet rett inn i her kan det jo være over 30 graders forskjell. Uten akklimatisering får treet varmesjokk og nålene faller av ganske raskt, forteller Skåtøy.

Men, når det først har kommet inn i stua, så sørg for at det er godt med vann i juletrefoten. Gjerne varmt vann, det løser opp kvaestoffene. Så når vi skjærer over stammen begynner treet å ”blø” som en del av forsvarsreaksjonene.

Tar du treet i varmt vann (etter akklimatisering) så hindrer du kvaedannelsen og tilstoppingen. Og da kan vannopptaket skje lettere.

– Tenk på treet som en vakker langstilket rose, behandle juletreet omtrent som du ville gjort med vanlige snittblomster, er tipset fra Skåtøy.

– Men hva med å gi juletreet sitronbrus?

– Jo, jeg har hørt om dette, men vi vet ikke om det hjelper. Det viktigste er å akklimatisere treet før du tar det inn i stua og så sørge for at det får rikelig med vann. Da varer det lenge før nålene drysser av. Kanskje opp til flere uker, forteller Skåtøy.

Mindre import

– Importen av juletrær har gått ned siden 2003, og verdien på eksporterte juletrær øker nå mer enn verdien av importerte juletrær, forteller Skage.

Han har arbeidet med juletreforskning i mer enn 20 år og har fulgt bransjen tett.

– Det har vært et målrettet arbeid med å få mer norsk produksjon av juletrær, og denne satsingen bærer nå frukter. I 1998 plantet vi cirka 200 000 juletrær i Norge, det var rundt 10 prosent av forbruket det året.

 – I 2008 var antallet økt til omkring 900 000 trær. Det er halvparten av forbruket, forteller juletreforskeren.

Og det er ikke småpenger vi snakker om. Selv om forskerne regner med at vi hogger 400 000 trær på egen hånd til eget og venners bruk, selges det rundt 1,5 millioner juletrær i Norge, noe som tilsier en markedspris på nærmere 700 millioner kroner.

I tillegg kommer pyntebar og snittgrønt.

Du er aldri alene på julaften…

Går man nærme nok så er det mange levende småkryp som blir med inn i varmen. Men vi kan trøste oss med at ingen av dem er farlige – de verken stikker eller biter eller spiser opp treverk.

Insektforsker Torstein Kvamme er ekspert på småkryp som finnes i skogen.

– Pass på at du får med deg et friskt tre og rist det godt før du tar det med inn i stua. Da er du garantert å få færre småkryp. Og ikke gå til angrep med kjemiske sprøytemidler,  det gjør bare vondt verre. Insektsprayens gasser er farligere enn de krypene som sitter igjen på greinene, forteller Kvamme.

Kanskje du heller kan tenke på insektene og edderkoppene i juletreet ditt som pynt som sammen med alt det glitrende og funklende på treet ditt er med på å gi deg en riktig god og levende jul?

Lenke:

Norsk institutt for skog og landskaps Juletreguide.