Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer

Trær i Norge under siste istid

Gran og furu vokste i Norge mange tusen år tidligere enn antatt. Det viser en studie av DNA fra innsjøsedimenter.
2.3 2012 05:00


Forskerne henter bunnprøver fra en innsjø i Trøndelag.

En gammel debatt blant botanikere og geologer går på hvorvidt planter overlevde siste istid i Skandinavia.

Nå viser ny forskning at disse artene kan ha eksistert i Norge for opptil 22 000 år siden.

– Våre resultater viser at mye av den grana som vokser nord og vest i Skandinavia har en egen genetisk variant som ikke finnes lenger øst i Europa.

– Det betyr den må ha overvintret nordvest for isdekket som dekket Nord-Europa, forklarer Ellen Elverland, doktorgradsstudent ved Tromsø Museum.

Elverland står sammen med blant annet Mari Mette Tollefsrud ved Norsk institutt for skog og landskap, bak studien som er publisert i tidsskriftet Science.

– Veldig aktuelt


10 000 år gammel furupollen fra innsjø i Trøndelag.

Forståelsen av trærs spredningsevne og tilpasning til klimaendringer er viktig for å forklare både den enkelte artens utbredelse, og for å forutse hvordan økosystemer vil reagere på klimaendringer.

– Dette er veldig aktuelt sett i lys av dagens klimaendringer. Slik kan vi utnytte naturresurser på en kunnskapsbasert måte og bevare viktige genetiske ressurser som ser ut til å ha unike egenskaper i forhold til å takle klimaendringer, forklarer Tollefsrud.

Den gjeldende oppfatningen har vært at furua vandret inn til Norge fra øst for rundt 9000 år siden, mens grana kom først for 2500–3000 år siden.

– Våre funn viser derimot at trærne i mange tusen år har klart seg i svært barskt klima, og at de har produsert frø, spredt seg og faktisk bidratt til granas genetiske struktur. Dette er et fascinerende eksempel på klimatilpasning, legger hun til.

Resultatet kan ha en viktig økonomisk betydning for skogbruksnæringen. Unike genetiske ressurser er identifisert, og det er sentralt at disse inngår i foredlingen av norske granplanter.

Internasjonalt samarbeid


Her overlevde furu og gran siste istid. Bunnprøvene ble tatt bl.a. fra Endletvatn på Andøya i Nordland.

Det er et internasjonalt samarbeid bestående av 24 forskere fra 16 institusjoner som står bak den oppsiktsvekkende nyheten. I Norge har forskere fra Skog og Landskap i Ås, Tromsø Museum og Naturhistorisk Museum i Oslo deltatt i forskningen.

Resultatet er bygget på en tredelt studie der de analyserte DNA fra dagens gran og fossilt DNA i kombinasjon med mer tradisjonelle studier av pollen og makrofossiler fra planter i to innsjøsedimenter fra Trøndelag og Andøya i Nordland.

Forskningsgruppen fant DNA fra gran og furu i begge bunnprøvene. Det eldste furufunnet var rundt 22 000 år gammelt.

Den spesielle nordlige genetiske varianten i vår norske gran (Picea abies) ble funnet i 10 300 år gamle prøver i Trøndelag – altså om lag 8000 år før grana skal ha vandret inn til området.

Referanse:

Parducci m.fl.: Glacial Survival of Boreal Trees in Northern Scandinavia, Science, Vol 335, 2 March 2012, doi: 10.1126/science.1216043.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Om studien

Studiet er ledet av Laura Parducci ved Universitetet i Uppsala, Eske Willerslev ved Universitetet i København og Inger Greve Alsos ved Tromsø Museum.

Tromsø Museum med prosjektleder Alsos fikk nylig seks millioner gjennom forskningsløftet til å videreføre forskningen.

Annonse

Annonse