– Alle relevante instanser må nå kjenne sin besøkelsestid, sier forskningsleder Ragnhild Dragøy Whitaker i Nofima.

– Snøkrabbefisket er i ferd med å skyte fart for fullt, og vi har en unik mulighet til å innrette næringen slik at den blir bærekraftig gjennom hele verdikjeden.

Stadig flere snøkrabber vandrer inn i norsk sone i Barentshavet. I fjor steg antall fartøy i snøkrabbefisket til 22, og med en fangst i 2015 på nesten 10 000 tonn, var førstehåndsverdien på 230 millioner kroner. Forskerne regner med at det om fem til ti år vil kunne fanges 100 000 tonn snøkrabbe til en verdi av minst tre milliarder kroner.

Med en så kraftig økning er potensialet for arbeidsplasser stort. I Canada, som i dag har tilsvarende mengde snøkrabber i sine hav, er flere tusen arbeidsplasser tilknyttet krabbenæringen.

Nofima-forskerne har undersøkt både fangst, fangsthåndtering, lagring av levende krabbe, behandling og markedet for krabben. De er entusiastiske på næringens vegne.

– Selv om snøkrabben er en ny art i norske farvann, er det ikke mulig å snu vandringsmønsteret den har. Krabben må forvaltes som en bærekraftig ressurs. Vi kan nå forme næringen fra starten og sørge for et godt fundamentert grunnlag for bærekraftig industri, både miljømessig, økonomisk og sosialt, sier Whitaker.

Hele krabben kan brukes

Bare hannkrabbene fanges, mens hunnkrabbene ikke blir fanget i teinene, fordi den er så liten og slipper ut gjennom maskene i teina. For det meste eksporteres frosne klør og bein, mens huset til krabben med innmat kvernes opp og kastes tilbake i havet.

Men Whitaker ser helt andre muligheter for dette restråstoffet, som utgjør 30 prosent av vekten.

– Vi har funnet mange verdifulle stoffer i krabbens skall og innmat. Blant annet inneholder den store mengder proteiner, antioksidanter, rike oljer og i skallet er det mye kitin og kitosan. Dette er ettertraktede stoffer som bør tas vare på, sier hun.

Samtidig gjenstår det en del forskning for å finne de beste måtene å ta vare på og behandle råstoffet.

Kan gi Svalbard ny «gullgruve»

Planene om nytt fiskemottaksanlegg på Svalbard har mange interessenter. Forskerne ser muligheter for stor industri, særlig med tanke på å få levende snøkrabbe ut i markedene.

– Svalbard er det perfekte sted for mottak av snøkrabbe. Det ligger nært fiskefeltene, og har rent vann med lav temperatur, som krabben er avhengig av. Man kan også kombinere med levende lagring av andre arter, som for eksempel torsk og reke, sier forsker Sten Siikavuopio.

Snøkrabben holder til i Barentshavet. Siden den ikke trives i vann over seks grader, regnes det som lite sannsynlig at den vil etablere seg langs Norskekysten. Får fiskerne kort vei å gå når de skal levere fangsten, vil mindre klimagassutslipp og lavere drivstoffutgifter være en bonus.

Men et fiskemottak og fasiliteter for levende lagring av snøkrabbe på vil også gi en kjærkommen mulighet for sysselsetting og bosetting etter fjorårets nedskalering i kullindustrien.

Levende krabbe til Asia

Som eneste forskningsinstitutt har Nofima tillatelse til å forske på levende snøkrabbe. Ved Havbruksstasjonen i Tromsø holdes det flere hundre snøkrabber i tanker. Forskerne kartlegger krabbens krav til vanntemperatur, individtetthet og dens adferd.

– Forskningen så langt viser at snøkrabben stillere strengere krav til både individtetthet og temperatur sammenlignet med kongekrabbe. Det forskes også på utvikling av nytt kunstig agn for snøkrabbe og krabbens adferd knyttet til teiner, sier Siikavuopio.

Når krabben kommer om bord i fiskefartøyet, blir den lagret levende i tanker. På land blir de enten lagret videre og sendt levende til markedet, eller de blir fryst – kokt eller rå. Men etterspørselen for levende snøkrabbe er stor, særlig fra Sør-Korea og til dels Japan. Om kort tid drar Nofimas markedsforskere til Sør-Korea for å finne ut mer om hva kundene ønsker.

– Levende krabbe oppnår fire ganger høyere priser enn prosessert, fryst krabbe. Dessuten er kvaliteten en helt annen når den kan spises så fersk, sier Siikavuopio.

Fryser man snøkrabbe rå, kan man få problemer med at kjøttet får blåfarge når den tines. Det er viktig å finne den rette måten å behandle råstoffet på for å beholde kvaliteten, og dermed også verdien, på krabben.

Mangler fortsatt mye kunnskap

På en ukjent art er det mange faktorer som må undersøkes for å sikre at kvaliteten blir høyest mulig, og at prosessene blir mest mulig hensiktsmessige. Snøkrabbe må for eksempel håndteres på en helt annen måte enn kongekrabbe.

– Mange tror man kan gjøre med snøkrabben som med kongekrabben. Men vi ser gang på gang at det ikke fungerer. Denne arten er for eksempel mye mer var for høye temperaturer og mer sårbar under håndtering og levendelagring og stiller strengere til individtetthet, sier Siikavuopio.

Skal man sikre best mulig utnyttelse av krabben og en bærekraftig utvikling, ser forskerne behov for mer kunnskap på en rekke områder.

– Det er spesielt viktig at vi får sett på hele verdikjeden for snøkrabbe i sammenheng, slik at vi får utnyttet mulighetene best mulig. Kundenes ønsker kan påvirke valg av fiskeredskap så vel som foredlingsprosesser – og hva man kan lage, avhenger av kvaliteten på råstoffet. Alt henger sammen, sier Siikavuopio.

– Nå som denne store ressursen kommer vandrende rett inn i fanget på oss, har vi en gyllen anledning til å forvalte den på en fornuftig måte fra starten av. Vi håper at myndigheter og næringsaktører i fellesskap ser muligheten og tar den på alvor, sier Whitaker.