Svamper suger i seg forurensning i havet

Svampene på havbunnen renser utslipp fra oljevirksomhet, men hvor mye tåler de egentlig?

Published
Litt farge viser hvor godt svampene filtrerer og pumper ut vann. (Foto: Kjartan Mæstad/Havforskningsinstituttet)
Litt farge viser hvor godt svampene filtrerer og pumper ut vann. (Foto: Kjartan Mæstad/Havforskningsinstituttet)

Opp til 90 prosent av bunnfaunaen kan bestå av svamper. Det kan være fem - seks kilo svamp per kvadratmeter på det meste.

- Kålrabisvamp kan filtrere 1000 liter vann per kilo hver eneste dag. Det blir store vannvolum over tid, sier Bannister.

Helt enkelt fascinerende

Han har latt seg fascinere av disse enkle skapningene som lever på havbunnen langs hele norskekysten og langt opp i Barentshavet, med kålrabisvampen (Geodia barretti) som en av de viktigste artene.

Svamper er den mest primitive gruppen blant flercellede organismer, og kan gjerne kalles en koloni av celler. Likevel klarer svampcellene å samarbeide såpass at de danner kraftige pumper slik at de kan filtrere vann og skaffe seg næring.

For svampene lever av partiklene som de filtrerer ut av vannet. De kan fjerne opp til 95 prosent av bakteriene. Og selv om de er enkle vesener, har også svampene sine preferanser i matveien.

- De kan stenge ute noen partikler og slippe inn andre selv om de foretrukne partiklene er større enn de andre, forklarer Bannister.

Uten svampens filtrering, hadde det vært langt flere bakterier i havet. Svampene anses som en viktig del av bunnfaunaen, og de er klassifisert som sårbare organismer, men det er fortsatt mye vi ikke vet om hvilken funksjon de har i økosystemet.

Oljepumper og vannpumper

På Havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Austevoll utenfor Bergen er Bannister i full sving med å teste ut hvor mye forurensning fra oljevirksomheten svampene tåler før de slutter å filtrere.

Svampen til høyre utsettes for forurensning og sammenlignes med kontrollsvampen i karet til venstre. (Foto: Kjartan Mæstad)
Svampen til høyre utsettes for forurensning og sammenlignes med kontrollsvampen i karet til venstre. (Foto: Kjartan Mæstad)

I første omgang ser forskerne på virkningen av ”borestøvet” fra selve boringen. Til sammen slippes det årlig ut over 200 000 tonn slike stoffer.

Siden oljeaktørene er på vei nordover, anses kålrabisvampen som en velegnet art å studere når det gjelder konsekvenser av oljevirksomhet.  Tross den store utbredelsen av svamper, er det ingen som har undersøkt hvilke konsekvenser oljevirksomheten kan ha for dem.

Avansert svampplukking

Mens laboratorieforsøkene pågår for fullt, er forskerne Tina Kutti og Jan Helge Fosså ute med forskningsfartøyet ”Håkon Mosby” og henter svamper – med god hjelp fra mannskapet om bord. De bruker en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) med spesiallaget gripeklo og beholder.

- Vi plukker svamp som står på sedimenter. Da slipper vi å rive opp svampen slik vi må om de står på steinbunn. Det er viktig at svampene hele tiden holdes i vann, så de overføres først til et stort kar på båten før de flyttes til et nytt kar på land, sier Fosså.

Svampene behandles forsiktig og holdes i vann hele tiden. (Foto: Jan Helge Fosså)
Svampene behandles forsiktig og holdes i vann hele tiden. (Foto: Jan Helge Fosså)

Forurensningsforsøk

Innsamlede svamper får stå i fred i noen dager for å kontrollere at de fortsatt filtrerer. Gjør de det, kan de brukes i forsøkene.

Her utsettes de for forskjellige konsentrasjoner og typer av utslipp fra oljevirksomhet.

Avanserte apparater måler pumpevirksomhet og oksygenopptak. Etter tilmålt eksponeringstid tas svampene opp av karene og analyseres. Forskerne ser blant annet etter ulike reaksjoner på forurensning, dette inkluderer alt fra aktivering av stress-gener til celledød – etter at vekt og volum er nøye notert.

Sally Leys (til venstre ) og Katelyn Edge tar opp en svamp etter tilmålt eksponeringstid. (Foto: Kjartan Mæstad)
Sally Leys (til venstre ) og Katelyn Edge tar opp en svamp etter tilmålt eksponeringstid. (Foto: Kjartan Mæstad)

I rommet ved siden av skjæres svampen opp i ”kakestykker”. Ofte kan Bannister og Sally Leys, professor og svampekspert fra Canada, se fargeforskjeller innvendig på svampene avhengig av hvilke av de fire ulike forurensingsstoffene de er blitt utsatt for.

Viktig kunnskap

- Det er viktig å finne ut mer om svampene. Ikke bare når det gjelder hvilke roller de har i økosystemet, men også hva som skjer når de blir stresset og ikke lenger utfører disse rollene. Når de blir utsatt for stress, går oksygenopptaket ned, sier Bannister og trekker frem utskrifter som viser oksygenopptak og forurensningsnivå.

Raymond Bannister og Katelyn Edge tar prøver av svampene som skal analyseres. (Foto: Kjartan Mæstad)
Raymond Bannister og Katelyn Edge tar prøver av svampene som skal analyseres. (Foto: Kjartan Mæstad)

 

Stipendiat Katelyn Edge har tatt turen fra Australia for å arbeide med Bannister og resten av svampteamet på Havforskningsinstituttet.

Hun ser nærmere på endringer på cellenivå som en del av sin doktorgrad. Prosjektet gir grunnlag for å forstå hvordan svamper reagerer på utslipp fra oljevirksomhet.

Men det er over 250 svamparter i norske farvann, og det er ikke gitt at alle reagerer likt i slike situasjoner. Forskerne ønsker nå å utvide studiene og se på andre arter.

- Det er grunn til å anta at svampområdene spiller en viktig rolle i bunnøkologien. For å forstå dette, er det viktig å gjøre studier i større skala enn laboratorieeksperimenter, sier Bannister som ønsker å fortsette svampstudiene.