Sjøfugler er blant artene i Arktis som er svært utsatt for miljøgifter. Her fortærer polarmåker og ismåker en død ringsel. (Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt)
Bromerte flammehemmere
En gruppebetegnelse på miljøgifter som brukes som brannhemmere i mange plaststoffer.
Kjemikaliene virker brannhemmende siden de øker stoffenes tenntemperatur. De mest utbredte brannhemmere er bromerte kjemikalier.
De brukes særlig i elektrisk og elektronisk utstyr, maling, bildeler, syntetiske tekstiler og møbler, bygningsmaterialer og emballasje.
Stockholmskonvensjonen om persistente organiske forurensninger er en internasjonal miljøavtale som ble signert i Stockholm 23. mai 2001 og trådte i kraft 17. mai 2004.
Avtalen er i dag undertegnet av 152 stater og har 169 tilknyttede parter.
Formålet med konvensjonen er å avvikle eller begrense bruken av persistente organiske forurensninger i industri og jordbruk.
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell betegner i en pressemelding forbudet som et gjennombrudd i miljøgiftarbeidet. Det var Norge som la fram forslaget om forbud for den faglige ekspertgruppen i regi av Stockholmkonvensjonen.
Den organiske miljøgiften heksabromsyklododekan (HBCDD) tilhører gruppen bromerte flammehemmere (se faktaboks), og brukes særlig i enkelte tekstiler og i visse typer plast som polystyren.
HBCDD er lite nedbrytbar, giftig for vannlevende organismer og kan være skadelige for utvikling og reproduksjon hos både mennesker og dyr.
Globalt miljøproblem
Gjennom Norsk Polarinstitutts overvåkning, kartlegging og effektstudier av miljøgifter i Arktis har instituttet gjennom flere år vært en viktig bidragsyter for å få HBCDD på agendaen i de internasjonale forhandlingene.
Siden 1990-tallet har instituttet dokumentert HBCDD hos både isbjørn, polarmåke og polarlomvi på Svalbard, og registrert en økende mengde av stoffet i egg fra flere arktiske sjøfuglarter.
– Vi er glad for at arbeidet vårt bidrar til globale avtaler som kan stanse spredningen av denne formen for forurensning, sier seksjonsleder ved Norsk Polarinstitutt, Birgit Njåstad.
Funn av organiske miljøgifter i Arktis indikerer at stoffet kan utgjøre et potensielt globalt miljøproblem. HBCDD spres med luftstrømmer fra forurensede områder i Europa og Nord-Amerika til Arktis.
Forbud nytter
Birgit Njåstad. (Foto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt)
– Selv om HBCDD-nivåene Norsk Polarinstitutt har funnet i isbjørn og sjøfugler i Arktis foreløpig er så lave at de sannsynligvis ikke har noen effekter på bestandene i disse områdene, så viser det altså like fullt at denne miljøgiften utgjør en potensiell risiko over tid i global sammenheng.
– Økende trender gir også ekstra grunn til bekymring, understreker Njåstad.
”Gamle” miljøgifter som PCB og klorerte sprøytemidler har de siste årene avtatt i naturmiljøet fordi det er innført forbud mot produksjon og bruk, men dette er ikke tilfellet for stoffer hvor det ikke er innført internasjonalt forbud.
Overvåker miljøgifter
Hensikten med å overvåke miljøgifter er å gi forvaltningen grunnlag for å treffe beslutninger om tiltak.
Norsk Polarinstitutts overvåkingsdata har blitt brukt av norske myndigheter i internasjonal sammenheng, blant annet i forhandlinger under Stockholmskonvensjonen.
Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter (POPs) ble opprettet i 2001 og har som formål å avvikle eller begrense bruken av skadelige persistente organiske forurensninger i industri og jordbruk.
