Flere arter av havets meitemark

Forskere har funnet nye arter av flerbørstemark, meitemarkens slektninger i sjøen.

Publisert

[gallery:1]

Når du bader i sjøen, ser du gjerne spor etter flerbørstemarkene: Små topper med «sandspagetti», tett i tett utover bunnen.

Dette er bunnmateriale som markene har spist for å finne næring. De små markene har faktisk en like viktig rolle i havet som meitemarken har i økosystemene på land. De bidrar til å holde bunnmiljøet friskt og er en viktig næringskilde for mange andre bunnlevende arter.

Flerbørstemark tilhører dyrerekken leddormer og er, litt enkelt sagt, meitemarkens slektninger i sjøen.

Gruppen inneholder en lang rekke arter og finnes på alle typer sjøbunn fra fast fjell til mudder, fra fjære til dyphavet, og noen arter lever også fritt i vannmassene. Samtidig viser også de ulike artene stort mangfold i kroppsform, størrelse og levevis.

Med støtte fra Artsprosjektet startet en gruppe forskere i 2009 å kartlegge forekomst og utbredelse av flerbørstemark langs kysten av Skagerrak. Ved undersøkelsene har det blitt registrert 140 arter av flerbørstemark i dette området.

To av disse (i slekten Chaetozone og familien Sabellidae) er aldri tidligere beskrevet, det vil si de er nye for vitenskapen, mens tre arter er påvist for første gang i Norge (Eumida kelaino, Ophiodromus pallidus, Marenzelleria viridis).

Tett i tett på bunnen

Flerbørstemarkene dominerer ofte i marine habitater, både med hensyn til antall arter og tetthet av individer. I bløte bunnsedimenter vil man normalt finne 50-100 arter og flere tusen individer av flerbørstemark pr. kvadratmeter bunnflate.

Flerbørstemarkene har en viktig funksjon som tilsvarer meitemarkens nøkkelrolle i økosystemene på land. De graver ganger og tømmer bunnmaterialer på overflaten. Samtidig pumper de vann ned i gravegangene.

Dette holder bunnmiljøet friskt og er viktig for naturlige omsetningsprosesser. Flerbørstemarkene utgjør også en viktig næringskilde for mange arter som fisk og krabber, og er derfor viktige for produksjonen i marine systemer.

DNA-strekkoding på trappene

I alt 94 av de 140 artene av flerbørstemark som er registrert langs kysten av Skagerrak vil få en egen genetisk signatur, en såkalt DNA-strekkode, noe som vil lette arbeidet med å identifisere disse artene i fremtiden.

Dette er første gang DNA-strekkoding blir gjennomført i større skala på flerbørstemark i Norge.

Lenke:

Forskningsprosjekt: Nettsider for prosjektet PolyNor